Tormod Heier

Hvorfor har du/dere skrevet denne boken?

Boken er skrevet fordi akademia, norske myndigheter og samfunnet for øvrig trenger mer kunnskap om hvordan det norske forsvaret kan få mer forsvarsevne ut av pengene. Ikke ved å kjøpe flere våpen, men ved å satse mer målrettet på dem som skal betjene våpnene.

Hva er de viktigste poengene i boken?

Det norske forsvaret er i dag så lite at den militære nytteverdien er borte. Dermed endrer Forsvaret karakter. Fra å være en krigsorganisasjon er Forsvaret i dag først og fremst en kompetanseorganisasjon. Det hjelper lite med milliardinvesteringer i avanserte våpensystemer om Forsvaret ikke har kompetanse til å omsette utstyret i kampkraft. Lille Norge kan aldri stille med flest soldater i krigen, bare de beste. Her ligger da også det norske forsvarets fortrinn sammenlignet med allierte styrker.

Er det noe nye synspunkter eller teorier som presenteres?

For å forstå hvor 'skoen trykker' i måten Forsvaret forvalter kompetanse på brukes institusjonelle og kulturelle perspektiver fra organisasjonsteorien, samt Talcott Parsons (1960) teori om organisasjoners kjernevirksomhet.

Hva vil du oppnå med boken (ut over det at så mange som mulig leser den)?

Det vi ønsker å oppnå med boken er å øke bevisstheten rundt hvordan det norske forsvaret forvalter sin viktigste ressurs, nemlig ansatte som rekrutteres fra ett av verdens mest ressurssterke samfunnsystemer.

Hvem er målgruppen?

Studenter og ansatte i sivile og militære universitets- og høgskolemiljøer i Norge.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og Forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

Cirka åtte bøker tipper jeg – mest om 'krig og fred'.

Fører sosiale medier til at det blir mindre tid til å lese bøker?

Jeg vet ikke, fordi jeg er ikke på sosiale medier. Men jeg tror det er en skikkelig 'tidstyv'!

Kan du anbefale en fagbok du ikke har skrevet selv?

Talcott Parsons, «Structure and Process in Modern Societies», Illinois: The Free Press, 1960.

Finnes det en roman du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

Maja Lundes «Bienes historie» (2015) – fordi den setter utviklingen av miljøet vårt inn i en historisk sammenheng på en original måte.

Finnes det en bok du vil anbefale spesielt til politikere og/eller ledere?

Alexander George, «Avoiding War: Problems of Crisis Management», Boulder, Co.: Westview Press, 1991.

Vil papirboken stå like sterkt om ti år som i dag?

Nei, jeg tror ikke det. Men at mange fortsatt vil foretrekke papir, ja det tror jeg.

Hva liker du å gjøre på fritiden – utenom å lese?

Være sammen med familien, løpe, gå tur med hunden – og sjaue på hytta.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

Det måtte nok blitt den amerikanske statsviteren og realisten John Mearsheimer.

Du har en rose og en kaktus - er det noen forfattere du vil dele de ut til?

Kristofer Egeberg fortjener en rose for boken «Fredsnasjonen Norge» (Kagge forlag 2017).