Overdreven frykt for trygdeeksport

FRA ARKIVET: I regjeringsplattformen som ble lagt fram på Jeløya i midten av januar heter det at «Regjeringen vil vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, og blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser.»

Resultatløs kamp

«Regjeringen vil vurdere tiltak som kan begrense og stanse trygdeeksport» var også å lese i regjeringsplattformen for Høyre/Frp-regjeringen, som ble lagt fram på Sundvollen 7. oktober 2013.

I praksis har regjeringen oppnådd lite i kampen mot trygdeeksport. Da Velferd intervjuet Robert Eriksson etter at han gikk av som arbeids- og sosialminister, var manglende resultater i arbeidet mot trygdeeksport noe av det han var mest misfornøyd med i sin tid som statsråd.

Lite omfang

Tall for trygdeutbetalinger til utlandet viser imidlertid at trygdeeksport er et lite problem, ifølge stipendiat Cathrine Talleraas ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– Rent økonomisk er det ingen statistikk eller forskning som tyder på at trygdeeksport er, eller kommer til å bli, en utfordring for velferdsstaten, sier hun til Velferd.

«Kontantstøtte og barnetrygd, som i hovedsak utbetales til utlendinger, fremstilles som et problem. Utbetalingene til nordmenn, i hovedsak pensjon og uføretrygd, forklares som fortjent.»

I en kronikk i Aftenposten poengterer Talleraas at trygdeeksport kun utgjør 1,7 prosent av de totale utbetalingene fra Nav.

Cathrine Talleraas er doktorgradsstipendiat ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Hele 80 prosent av disse trygdeutbetalingene går til nordmenn med uføretrygd, pensjon eller sykepenger. Rundt en tredel av pengene sendes til Sverige. Deretter følger land som Spania, Danmark, Polen og Thailand.

Skiller mellom nordmenn og utlendinger

I kronikken tar Talleraas også opp en stortingsmelding fra i sommer der regjeringen foreslo ulike tiltak for å redusere trygdeeksporten. Hun føler uro over at det i meldingen skilles mellom utbetalinger til nordmenn og utbetalinger til utlendinger.

Talleraas oppfatter det som at kontantstøtte og barnetrygd, som i hovedsak utbetales til utlendinger, fremstilles som et problem. Utbetalingene til nordmenn, i hovedsak pensjon og uføretrygd, forklares som fortjent.

– Anniken Hauglie sa jo så fint: «Hovedtyngden av det som eksporteres, er alderspensjon. Men den gjør vi ikke noe med. Norske pensjonister skal fortsatt være trygge på at de kan kose seg ved Solkysten etter et langt arbeidsliv», sier Talleraas.

Tvilsomme regnestykker

I den samme stortingsmeldingen legger regjeringen blant annet til grunn at norsk barnetrygd og kontantstøtte utgjør en årslønn i Polen. Slik er ikke regnestykket i praksis, ifølge Talleraas.

Gjennomsnittsinntekten i Polen i 2016 tilsvarte 120 000 kroner. Barnetrygden fra Nav er på 12 000 kroner per barn i året, altså 10 prosent av en gjennomsnittlig lønn.

«De som er for kjøpekraftsjustering av velferdsytelser kan ikke ha satt seg veldig godt inn i hva det vil si.»

I 2016 var full kontantstøtte 66 000 kroner, altså 55 prosent av en polsk årslønn.

Ifølge Navs statistikk får mottakerne av kontantstøtte i Polen i gjennomsnitt utbetalt mindre enn dette, og det er kun 870 personer som mottar kontantstøtte i Polen.

Skorter på gjennomføringsevnen

Når det gjelder regjeringens forslag til tiltak for å redusere trygdeeksporten, finner Talleraas kjøpekraftjustering av velferdsytelser spesielt interessant.

– Dette er en idé som gjentas ofte, men som ingen forklarer hvordan skal gjennomføres, påpeker forskeren.

«Det er lite trolig at Norge får snike seg ut gjennom bakdøren med støtte fra EU-kommisjonen og medlemslandene der.»

De som er for kjøpekraftsjustering av velferdsytelser kan ikke ha satt seg veldig godt inn i hva det vil si, mener Talleraas. Innenfor EU og EØS er det nemlig egne regler som støtter økt mobilitet mellom landegrensene, og som tar utgangspunkt i at man vil bidra til økonomisk vekst i andre land.

– For å få til et regelunntak for Norge må forslaget gjennom hele EU-apparatet. Det er lite trolig at Norge får snike seg ut gjennom bakdøren med støtte fra EU-kommisjonen og medlemslandene der, mener hun.

Positive holdninger i Nav

Talleraas har de siste to årene forsket på møtet mellom Nav og folk som beveger seg over grensene. Hennes erfaring er at de Nav-ansatte ikke ser på trygdeeksport som problematisk.

– Min oppfatning er at Nav-ansatte flest har veldig positive holdninger til prinsippet om lik rett til ytelser, inkludert lik rett til trygdeeksport. Mange føler imidlertid frustrasjon over å ikke ha hjemmel til å uttale seg i media eller politiske diskusjoner når det dukker opp saker som ikke stemmer overens med virkeligheten, sier Talleraas.

«Vil vi ha et bredt og inkluderende samfunn, med like rettigheter til alle, eller stikker dette dypere?»

– Den eneste utfordringen Nav-ansatte opplever med trygdeeksport er å ha ressurser nok til å behandle og utøve kontroll med et stadig økende antall grensekryssende saker, legger hun til.

Peker på problemets kjerne

Mobilitet over landegrensene har utvilsomt kommet for å bli, mener forskeren. Derfor ser hun på det som mer gunstig å tilrettelegge enn å se på det som et problem.

– Som sagt er ikke trygdeeksport noen åpenbar økonomisk trussel mot velferdsstaten. Vi bør heller spørre oss om dagens velferdsordninger truer legitimiteten til dagens velferdsstat, sier Talleraas og legger til:

– Vil vi ha et bredt og inkluderende samfunn, med like rettigheter til alle, eller stikker dette dypere? Jeg er usikker på om politikerene tar tak i kjernen av problemet når de fokuserer på trygdeeksporten.