Mange barn av innvandrere opplever diskriminering

Norskfødte med innvandrerforeldre ligner på mange områder mer på nordmenn flest enn på foreldregenerasjonen. Likevel opplever mange å bli forskjellsbehandlet på grunn av sin bakgrunn. Det går fram av en ny rapport om levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre, fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Rapporten bygger på intervjuer med norskfødte i alderen 16 til 39 år med foreldre født i Pakistan, Vietnam, Tyrkia og Sri Lanka.

En av fire har opplevd forskjellsbehandling

Man kunne forvente at opplevelser med forskjellsbehandling knyttet til innvandrerbakgrunn vil være lavere blant dem som er født og oppvokst i Norge enn blant innvandrere som har flyttet hit, mange som voksne.

For eksempel behersker de språket, de fleste har venner og kjenner samfunnet og kulturen de er vokst opp i. De opplever også mer tilhørighet til Norge enn til foreldrenes fødeland, påpeker SSB i en omtale av undersøkelsen.

Flest norskfødte med innvandrerforeldre sier de opplevde å bli forskjellsbehandlet i arbeidslivet.

Likevel sier 27 prosent at de har opplevd å bli forskjellsbehandlet på grunn av deres innvandrerbakgrunn i forbindelse med arbeid, jobbsøking, utdanning og kontakt med helsevesenet. Til sammenlikning gjaldt dette 19 prosent blant innvandrere fra de samme landene.

– Flest norskfødte med innvandrerforeldre sier de opplevde å bli forskjellsbehandlet i arbeidslivet. I alt svarte 22 prosent av dem som var i arbeid, at de hadde opplevd å bli forskjellsbehandlet av kollegaer, sjefer eller kunder på arbeidsplassen på grunn av sin innvandrerbakgrunn. sier Anne Berit Dalgard i Statistisk sentralbyrå. Hun har vært prosjektleder og redaktør av rapporten.

Også ved utdanningsinstitusjoner opplevde en del av de norskfødte med innvandrerforeldre at innvandrerbakgrunnen teller negativt. Det gjelder 16 prosent av dem som var under utdanning, foreller Dalgard.

Lavere tillit

Norskfødte med innvandrerforeldre har noe mindre tillit til andre mennesker enn jevnaldrende ned norsk bakgrunn.

På spørsmål om man mener at folk flest er til å stole på, på en skala fra 0-10, svarer befolkningen i gjennomsnitt 7, mens norskfødte med innvandrerforeldre fra de fire landene har en noe lavere gjennomsnittlig skår: 6,1. Dette er omtrent på nivå som for innvandrere fra de samme landene.

Nivået av mellommenneskelig tillit varierer imidlertid mellom norskfødte med innvandrerforeldre fra de ulike landene. Barn av innvandrere fra Tyrkia og Pakistan har mindre tillit til andre mennesker enn barn av innvandrere fra Vietnam og Sri Lanka.

40 prosent svarer at over halvparten eller alle vennene deres har innvandrerbakgrunn.

Venner med innvandrerbakgrunn

Et av spørsmålene som tas opp i undersøkelsen, er hvilken utstrekning de norskfødte med innvandrerforeldre har venner med innvandrerbakgrunn.

40 prosent svarer at over halvparten eller alle vennene deres har innvandrerbakgrunn, mens 30 prosent sier at dette gjelder rundt halvparten. 30 prosent sier at under halvparten eller ingen av vennene deres har innvandrerbakgrunn.

Også her varierer svarene etter landbakgrunn.

– Norskfødte med foreldre fra Vietnam og Sri Lanka har mer kontakt med befolkningen uten innvandrerbakgrunn – flere har partner og venner uten innvandrerbakgrunn, enn det de med foreldre fra Pakistan og Tyrkia har, sier Dalgard.

Drikker mer alkohol enn foreldrene

40 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre svarer at de har drukket alkohol det siste året. Dette er kun halvparten så mange som deres jevnaldrende i befolkningen som helhet.

– Norskfødte med innvandrerforeldre drikker oftere enn deres foreldregenerasjon. Det er store forskjeller i drikkevaner som gjenspeiler familiens landbakgrunn. De med foreldre fra Vietnam drikker i like stor grad som den jevnaldrende befolkningen. Men svært få kvinner med foreldre fra Pakistan oppgir å ha drukket alkohol, forteller Dalgard.

Bedre integrert enn foreldrene

Samlet sett gir den nye SSB-rapporten en bred oversikt over levekårene til norskfødte med innvandrerforeldre. Den gir et viktig bilde av hvordan det går med personer med innvandrerbakgrunn i Norge, mener SSB.

– Selv om vi ser forskjeller mellom de fire utvalgslandene, kan vi nok trygt konkludere med at norskfødte med innvandrerforeldre fra disse landene er bedre integrert enn far og mor, sier prosjektleder Anne Berit Dalgard i SSB.