PSYKISK HELSE: – Kvinner har mer angst og depresjon, mens menn har mer rusrelaterte lidelser og alvorlige psykiske lidelser. Samlet sett har kvinner og menn omtrent like mye psykiske lidelser, sier professor Anstein Mykletun.
Lightpoet/Dreamstime
– Kvinner lider, menn dør
Kvinner drikker mindre alkohol og sukkerholdige drikker som brus og saft enn menn. De spiser mer frisk frukt, bær, grønnsaker og salat. De røyker mindre, er mer fysisk aktive og har mindre problemer med overvekt og fedme.
Likevel oppgir kvinner oftere enn menn at de har langvarige helseproblemer og symptomer på psykiske plager. Dette paradokset presenteres i publikasjonen «Dette er kvinner og menn i Norge 2018», som Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i forrige uke.
Her gir SSBs smakebiter på statistikk om menn og kvinner på ulike samfunnsområder, deriblant helse og livsstil. Og en av konklusjonene i publikasjonen er at kvinner har dårligere helse enn menn.
«Helsemessig er det å dø ganske alvorlig.»
Tvilsom konklusjon
Statistikk kan imidlertid leses på ulike måter. Professor Arnstein Mykletun har arbeidet mye med temaer knyttet til kvinners og menns bruk av trygdeytelser, og han stiller spørsmål ved om det er dekning for å si at kvinner er sykere enn menn.
Mye tyder på at det i virkeligheten forholder seg motsatt, sier han til Velferd.no.
– Kvinner lider, menn dør. Slik spissformulerer Mykletun helseforskjellene mellom kjønnene. Han påpeker at det er en stor forskjell i levealder mellom menn og kvinner, i mennenes disfavør.
– Helsemessig er det å dø ganske alvorlig, konstaterer han lakonisk.
Like store psykiske lidelser
PÅVIRKES AV KULTUR:– Selvopplevd helse handler ikke bare om symptomer og diagnoser, det dreier seg også om sosiale og kulturelle forhold, påpeker professor Arnstein Mykletun.
– Det er ikke noen feil i statistikkgrunnlaget til SSB, men hvilke konklusjoner man kommer fram til, avhenger av hva man legger vekt på, sier Mykletun, som er psykolog og professor i helsetjenesteforskning.
– Hva man velger å vektlegge er et verdimessig og politisk spørsmål. Det er lett å lage en statistisk fundert argumentasjonsrekke for at menn er sykere enn kvinner.
SSB slår fast at kvinner har dårligere psykisk helse enn menn, men det mener Mykletun ikke er riktig.
– Menn og kvinner har ulike psykiske lidelser. Mens kvinner har mer angst og depresjon, har menn for eksempel mer rusrelaterte lidelser. Alvorlige psykiske lidelser som for eksempel schizofreni er også mer vanlig hos menn. Samlet sett har kvinner og menn omtrent like mye psykiske lidelser, men samfunnet tilbyr mer anerkjennelse, behandling og trygd for for eksempel angst og depresjon som er vanligst blant jenter og kvinner, enn for rusrelaterte lidelser eller atferdsforstyrrelser, som er vanligst blant gutter og menn.
Dårligere selvopplevd helse
Statistisk sentralbyrås beskrivelse av kjønnsforskjeller i helse bygger blant annet på hva menn og kvinner selv rapporterer om sin egen helsetilstand.
Når det gjelder en generell vurdering, er forskjellene beskjedne. I 2015 sa 81 prosent av menn og 78 prosent av kvinner at deres helse var god.
Kvinner oppgir imidlertid oftere enn menn at de har helseproblemer som begrenser dem i aktiviteter i hverdagen. De oppgir også oftere at de er rammet av langvarig sykdom, forteller SSB.
Kvinner rapporterer om høyere forekomst av smerter i kroppen, hodepine/migrene og symptomer som hoste, kvalme/fordøyelsesbesvær og svimmelhet enn menn.
«Det er nok mye vanligere at kvinner sier til kvinner at de skal lytte til kroppens signaler, enn at menn sier dette til menn.»
Ifølge SSB gir kvinner, særlig yngre, også i mye større grad uttrykk for tradisjonelle mål på dårlig psykisk helse som irritabilitet, aggressivitet, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker.
Til tross for større selvrapporterte helseplager er det flere kvinner enn menn som opplever at livet er meningsfullt, tilføyer SSB.
Usikkert mål
Egenrapport helse er absolutt relevant, men det påvirkes av flere faktorer enn bare de faktiske symptomer og diagnoser, påpeker Arnstein Mykletun.
– Selvopplevd helse påvirkes også av sosiale og kulturelle forhold. Det påvirkes av normer og samfunnet man lever i, og det kan være kjønnsforskjell i slik påvirkning. En økning i lettere psykiske lidelser kan henge sammen med dette.
Har man en kultur der man skal kjenne godt etter, kan det påvirke oppfatningen av egen helse. Og her kan det være forskjeller mellom menn og kvinner, mener Mykletun.
– Det er nok mye vanligere at kvinner sier til kvinner at de skal lytte til kroppens signaler, enn at menn sier dette til menn. Det er ingen mann som noen gang har sagt til meg at jeg skal lytte til kroppens signaler. Hvis man ofte lytter til kroppens signaler, kan det påvirke egenrapportering om helse.
Høyere sykefravær
En klar kjønnsforskjell knyttet til helse kommer til uttrykk i SSBs sykefraværsstatistikk. Kvinner har langt høyere sykefravær enn menn.
Mens menn hadde et samlet sykefravær på 4,9 prosent i tredje kvartal i fjor, var kvinners sykefravær på 8,3 prosent.
Kjønnsforskjellene kommer klart til syne når sykefraværet brytes ned på ulike sektorer. Mens sykefraværet i den kvinnedominerte helse- og sosialsektoren var på 8,7 prosent i fjor, var det på 5,9 prosent i den mannsdominerte bygg- og anleggssektoren.
Ulike hypoteser
Forskere har lansert mange tilsynelatende gode forklaringer på hvorfor kvinner har så mye høyere sykefravær enn menn, forteller Mykletun. Han har selv arbeidet mye med spørsmål knyttet til sykefravær, og ledet blant annet et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som i 2010 ga råd om hvordan man skulle få ned sykefraværet.
– En av hypotesene har vært at kvinnejobber gjennomgående er mer slitsomme enn menns jobber. Den hypotesen er imidlertid ettertrykkelig tilbakevist. Internasjonal forskning viser at det er omtrent likt eller at menns arbeidsplasser er mer sykdomsframkallende. Likevel trekkes denne hypotesen fortsatt fram, også av forskere, sier Mykletun til Velferd.no.
«Vi ser at kjønnsforskjellene i sykefravær øker noe, særlig blant unge med høy utdanning.»
Dobbel byrde?
En annen hypotese er at kvinner har en større belastning knyttet til å kombinere jobb og oppgaver på hjemmebane, og at det gir økt sykefravær.
Denne dobbel byrde-hypotesen kan ha mer for seg, mener Mykletun. Han påpeker samtidig at forskning så langt ikke har gitt hypotesen mye støtte. Man har forsøkt å forklare kjønnsforskjellen ved å analysere tid menn og kvinner bruker på ulike oppgaver, men det kan ikke forklare på langt nær hele kjønnsforskjellen i sykefravær, og i hvert fall ikke hvorfor kjønnsforskjellen stadig øker.
Det kan imidlertid være forhold tidsbruksundersøkelser ikke fanger opp; blant annet hvor mye oppmerksomhet, omsorg og bekymring menn og kvinner vier til omsorg for familie, hus og hjem.
– Det kan være ulik grad av emosjonell involvering, men det er usikkert om man blir syk av det, sier Mykletun.
Han tror noe av kjønnsforskjellene i sykefravær og hvordan det utvikler seg, kan ligge i ulike forventninger og krav til det å lykkes i dagens samfunn.
– Vi ser at kjønnsforskjellene i sykefravær øker noe, særlig blant unge med høy utdanning. En hypotese er kvinner belastes mer av krav til selvrealisering, krav til å være perfekt på ulike områder, forventninger om å ha et fint hjem, til å ta seg godt ut, trene og holde seg i form. Slike krav var det kanskje mindre av før.
