Kvinnelige pårørende får mindre støtte enn menn
Mye er gjort for å bedre pårørendes situasjon, sa eldreminister Åse Michaelsen (Frp) i Stortingets spørretime denne uka. Hun fortalte at regjeringen er i gang med en pårørendeundersøkelse, og at den vil bidra til å styrke helse- og omsorgstjenestene.
Eldreministerens uttalelser kom som svar på spørsmål fra Arbeiderpartiets Tore Hagebakken om kjønnsforskjeller i den offentlige støtten til pårørende. Hagebakken viste til en NOVA-undersøkelse fra 2014, som fastslo at en kvinne med en sønn ville mottatt 25 prosent mer offentlig omsorg enn om hun hadde hatt en datter. I praksis vil det utgjøre 120 minutter mer i uka.
– Hva har blitt gjort – og hva vil statsråden gjøre – for å sørge for like god omsorg uavhengig av kjønn? var Hagebakkens første spørsmål.
– Har gjort mye
Michaelsen understreket hvor stor betydning pårørendes innsats har for samfunnet. Hun omtalte pårørende som en uvurderlig og fornybar ressurs, dersom man tar godt vare på dem.
– Regjeringen har allerede gjort mye for å lette de pårørendes rolle, sa Michaelsen og viste til en endring i helse- og omsorgstjenesteloven som trådte i kraft 1. oktober 2017.
«Det er vanskelig å lovpålegge holdningsendringer.»
– Den samler og tydeliggjør kommunenes ansvar for pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid, og helse- og omsorgstjenesten blir stadig flinkere til å spørre brukere og pårørende om hva som er viktig for dem, la hun til.
Kan ikke lovpålegge holdningsendringer
Å sørge for at kvinner ikke får mer pårørendeansvar enn menn kan imidlertid ta tid, ifølge ministeren.
– At kvinner forventes å ta ansvar, henger mye sammen med holdninger innad i den enkelte familie. Det er vanskelig å lovpålegge holdningsendringer, men det er et mål å jobbe mot en heltidskultur, hvor alle skal kunne arbeide så mye de ønsker uavhengig av kjønn.
«Pårørendeundersøkelsen vil gi inntrykk av hvor skoen trykker.»
Omsorgstjenester skal gis etter behov, og at det gjøres forskjeller mellom kjønn er ikke greit, ifølge Michaelsen.
– Dette vil være naturlige temaer for meg å ta opp i utformingen av en pårørendestrategi, som Stortinget tidligere har varslet at kommer, sa ministeren.
Etterlyser fleksibiliet
Hagebakken ville også vite hvordan statsråden vil fremme likestilling gjennom et mer fleksibelt avlastningstilbud for pårørende.
– I dag er det lite variasjon i avlastningstilbudene, som stort sett foregår på dagtid. Det går dårlig overens med skiftarbeid som kjennetegner de typiske kvinneyrkene. Mange kvinner risikerer derfor å måtte jobbe mindre og få utbetalt en dårligere pensjon, presiserte han.
«Pårørende kan få ja til hjelpetiltak i en kommune, mens andre i samme situasjon kan få nei i en annen.»
Eldre- og folkehelseministeren lovet å ta Hagebakkens spørsmål med videre. Hun henviste også til en at regjeringen skal gjennomføre en nasjonal pårørendeundersøkelse, og det kjøres pilotforsøk på det nå.
– Undersøkelsen vil gi inntrykk av hvor skoen trykker, slik at vi kan høste kunnskap om hva pårørende opplever som vanskelig, avsluttet Michaelsen.
Pårørendealliansen: – Regjeringen har mer igjen å gjøre
Anita Vatland, styreleder i Pårørendealliansen, var til stede under spørretimen. Hun synes Michaelsen unngikk å svare konkret på flere av Hagebakkens spørsmål.
– Hun var ganske vag, spesielt rundt dette med likestilling, sier Vatland til Velferd.
At regjeringen allerede har gjort mye for å lette pårørendes tilværelse, er hun ikke helt enig i, selv om enkelte pårørendegrupper har fått det bedre.
– Lovendringen som Michaelsen viser til er en pliktendring. Kommunene plikter å etablere tiltak, men kun for de særlig trengende – det gjelder pårørende som bruker 22 timer i uka eller mer på å utøve omsorg. Hva med dem som befinner seg i fasene før, si på rundt 18-20 timer? De kan være like så utslitt, påpeker Vatland.
– Regjeringen skal likevel ha ros for å ha satt Nasjonal strategi for pårørende inn i regjeringsplattformen, legger hun til.
Variasjoner skaper utrygghet
Når avgjørelser ligger på kommunalt nivå og ikke statlig, fører det til store variasjoner i hjelpetilbudet, ifølge Vatland.
– Dette gjør at noen kan få ja til hjelpetiltak i en kommune, mens andre i samme situasjon får nei i en annen, sier hun.
«Det er ikke alltid at de som hjelper er de "juridiske" pårørende.»
Variasjon i tilbudene er en stor utfordring i dag og er kanskje det som påvirker pårørende mest, ifølge Vatland.
– Det fører til at noen steder kan pårørende føle seg trygg på at eldre får nok hjelp og samtidig bistå en del selv, mens andre steder så må de trå til mye mer fordi hjelpen som ytes fra kommunen er mindre. Kvinner føler særlig mye på dette og tar da mer omsorgsansvar enn menn, sier hun.
Selv om eldre- og folkehelseministeren i stor grad var positiv til at fagfolk må tilegne seg mer kunnskap om pårørendes situasjon, virket det til tider som Michaelsen godtok forventningene om at kvinner skal ta mer pårørendeansvar enn menn, mener Vatland.
– Men det er verken ønskelig eller mulig for mange i tiden fremover, hvor kvinner arbeider like mye som menn og også fordi vi flytter på oss, sier styrelederen i Pårørendealliansen.
Spent på pårørendeundersøkelse
Vatland er nysgjerrig på hva som ligger i at regjeringen har satt i gang pilotforsøk knyttet til en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse.
– Det er positivt at også regjeringen ønsker å utrede hva bruker og pårørende mener om tjenester og hjelpen som gis. Vi ser frem til å høre mer om hva denne innebærer i et møte vi skal ha med Statsråden om kort tid, sier Vatland.
Pårørendealliansen utførte en egen pårørendeundersøkelse i 2016 og presenterer nye funn for 2017 fredag 16. mars. Første undersøkelse fikk 3000 svar, nå er det over 6000 som har svart.
Beregninger viser at minst 800 000 nordmenn yter ubetalt omsorg og hjelp for nær familie, noe som tilsvarer rundt 100 000 årsverk.
«Det må gjøres en helthetlig jobb. "One size fits all" fungerer ikke i denne sammenhengen.»
Håper på en bredere debatt
At det skal lages en nasjonal pårørendestrategi, viser at Regjeringen selv erkjenner behovet for en mer helhetlig innsatspå dette området, mener Vatland.
Hun påpeker at det er behov for ikke bare å se på støtten til pårørende i helse og omsorgstjenester, men også på at dagens kvinner (og menn) skal utføre denne omsorgen kombinert med eget arbeid og familie. Det trengs også for at kvinner ikke skal bære hovedansvaret for eldre og syke.
– Her må det gjøres en helhetlig jobb, ikke bare lapping her og der. Vi trenger fleksibilitet og "one size fits all" fungerer ikke i denne sammenhengen, presiserer hun.
Statssekretær Line Miriam Sandberg åpner presentasjonen av Pårørendealliansens nye funn den 16. mars. Videre vil seks politikere, deriblant Olaug Bollestad (Krf), Nicholas Wilkinson (SV), Sveinung Stensland (H) og Tore Hagebakken (A) kommentere funnene. De sitter alle i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
– Det kommer også representanter fra ulike yrkesgrupper og fagmiljøer, så håpet er å starte en debatt slik at vi får flere med i det store politiske grepet som mangler, nemlig en overordnet nasjonal strategi for pårørende og familieomsorg, sier Vatland.