Kritikk mot ny pensjonsordning

Partene i offentlig sektor ble lørdag enige om en ny pensjonsordning for de rundt 800.000 ansatte i stat og kommune. Nå skal avtalen ut til avstemning hos de respektive forbundenes medlemmer. Blir det nei i uravstemningene, blir det heller ingen ny avtale.

Å få folk til å stå lenger i arbeid, har stått sentralt i forhandlingene om en ny pensjonsordning. Avtalen som er inngått, innebærer at det innføres en  AFP-ordning i offentlig sektor etter mønster av privat AFP. Avtalen betyr blant annet at man kan ta ut AFP fleksibelt fra 62 til 75 år og kombinere den med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

– Endelig blir også ansatte i offentlig sektor belønnet for å jobbe lenger, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie da hun presenterte avtalen på lørdag.

«Verdien av å stå i arbeid fra du er 62 år og til du er 70 eller 75 år blir utrolig viktig.»

Motstand mot avtalen

Styremedlem Åsne Refsdal i alliansen Forsvar Offentlig Pensjon ønsker ikke å støtte den nye ordningen, skriver Klassekampen.

– Verdien av å stå i arbeid fra du er 62 år og til du er 70 eller 75 år blir utrolig viktig. Det er en heving av pensjonsalderen, egentlig. Jeg blir urolig på vegne av meg selv og ungene mine som blir enda hardere rammet, sier Refsdal.

Store pensjonsforskjeller

Pensjonsekspert Stein Stugu i De Facto  - Kunnskapssenter for fagorganiserte sier det ikke er tvil om at det er regjeringen som har vunnet dragkampen. Han konstaterer at det vil gi en ekstrem gevinst å jobbe lenge.

– Hvis to personer med samme inntekt slutter ved 67 år, og den ene har jobbet i 45 år og den andre i 30 år, vil den med 45 års opptjening få 50 prosent mer i pensjon, sier Stugu til Klasseklampen.

Det bekrefter også LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik.

– Om folk er født i 1993 og senere, og de går av med pensjon ved 62 år, så kan de komme ut med en så lav sats. Men ordningen vi nå er enige om, skal evalueres i 2030.