Kommunene vil ta imot flere flyktninger

De store flyktningstrømmene i Europa i 2015 førte til at rekordmange flyktninger fant veien til Norge. Det innebar at kommunene fikk store oppgaver med å bosette flyktningene som fikk innvilget opphold i Norge.

I 2016 ble det bosatt over 15 000 flyktninger i norske kommuner. Det var en dobling sammenlignet med 2014.

Kartlegging av kommunenes erfaringer

Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har i samarbeid med NTNU og SINTEF kartlagt hvordan kommunene løste denne oppgaven. De har undersøkt om den omfattende bosettingen av flyktninger har gått på bekostning av bokvaliteten eller gått utover andre vanskeligstilte i samfunnet.

Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Husbanken og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og funnene presenteres i en rapport som ble lansert torsdag denne uka.

«I 2016 ble to av tre flyktninger bosatt i privat leiebolig.»

Viktig med det private leiemarkedet

– Det absolutt viktigste virkemiddelet for den økte bosettingen var det private leiemarkedet, forteller prosjektleder Susanne Søholt ved NIBR, OsloMet, i en pressemelding.

I 2016 ble to av tre flyktninger bosatt i privat leiebolig. Flyktninger fant bolig selv i det private leiemarkedet, eller kommunen bisto og fulgte opp slik at flyktninger og utleiere inngikk direkte leiekontrakter.

Kommunene ønsker å bidra

I Norge er det frivillig for kommunene å bosette flyktninger. Men så mange som tre av fire kommuner sier at de er motivert til å ta imot og bosette flyktninger. De begrunner det både med solidaritetshensyn og med hensyn som kan knyttes til egennytte.

– Små kommuner er for eksempel motivert av et ønske om økt tilflytting for å kunne opprettholde offentlige tjenester til sine innbyggere, sier Søholt.

Kan fortsatt bosette et høyt antall

Foto

PRIVAT LEIEMARKED: – Det absolutt viktigste virkemiddelet for den økte bosettingen var det private leiemarkedet, forteller prosjektleder Susanne Søholt. Foto: OsloMet

Behovet for bosetting av flyktninger er kraftig redusert i 2018. Kommunene mener imidlertid at de kan fortsette å bosette et høyt antall flyktninger i årene som kommer.

– To av tre kommuner mener at de kan fortsette å bosette et høyt antall. Mange ønsker også dette, sier Søholt.

Rapporten peker på at mange kommuner gjerne også vil ha kontinuitet i bosettingsarbeidet. I Jeløyaplattformen vurderer Regjeringen å videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger, og øke det ytterligere om dagens ankomsttall fortsetter.

«En større andel kvoteflyktninger kan bidra inn i en krevende flyktningsituasjon globalt og gi forutsigbarhet for kommunene.»

En større andel kvoteflyktninger kan bidra inn i en krevende flyktningsituasjon globalt og gi forutsigbarhet for kommunene både økonomisk og i bosettings- og integreringsarbeidet, mener Søholt. Det kan også gjøre små kommuner i stand til å beholde viktig kompetanse på dette feltet.

Økning av antall kvoteflyktninger er i tråd med innspill fra blant annet KS og FNs høykommissær for flyktninger, påpeker hun.

Har ikke gått utover bokvaliteten

Det store bildet er at økt bosetting av flyktninger ikke har gått på bekostning av bo- og nabolagskvalitet, forteller Søholt. Få kommuner mener at en dobling av bosetting av flyktninger har gått på bekostning av andre vanskeligstilte.

NIBRs kartlegging av bostedsløse i Norge som kom ut i fjor, viser også at antall bostedsløse i norske kommuner har gått kraftig ned de siste årene.

Leiemarkedet er hovednøkkelen

Det mest brukte virkemiddelet for å skaffe flere kommunalt disponerte boliger var å inngå avtaler med private utleiere slik at kommunen kunne framleie til flyktningene. 

Men det absolutt viktigste virkemiddelet var altså det private leiemarkedet. Kommunene har vært aktive for å få innpass i det private leiemarkedet. Kommunene har også gjort tiltak for å redusere utleieres mulige risiko ved å leie ut til flyktninger og gjort tiltak for å styrke flyktningenes bokompetanse og håndtering av leiemarkedet.