Hele folket på trygd

Nav følger oss fra vugge til grav – og noen ganger før fødselen og etter døden. Er det én ting som er sikkert i livet, så er det at vi vil havne på Nav.

Det starter tidlig. Påfører vi mor alvorlige helseplager under graviditeten kan hun få svangerskapspenger, og når vi fødes utløser vi retten til foreldrepenger og påfølgende kontantstøtte. Deretter følger barnetrygd til vi fyller 18 år.

I den andre enden venter alderspensjon, hvis vi lever så lenge. Og Nav kan trå til med gravferdsstønad etter døden, dersom det skulle være behov for det.

Å motta Nav-ytelser til livsopphold er en stafett i befolkningen.

80 000 til hver nordmann

Mye av det vi betaler i skatt, går ut igjen til befolkningen i form av ytelser fra Nav. Det er store beløp det dreier seg om. I fjor utbetalte Nav hele 421 milliarder kroner i ytelser til personer bosatt i Norge, pluss en trygdeeksport på sju milliarder til mottakere i utlandet.

Utbetalingene fra Nav utgjorde i snitt 80 000 kroner per nordmann i fjor. Men utbetalingene varierer mye fra kommune til kommune. I Ballangen i Nordland, som ligger i norgestoppen i andelen uføre i befolkningen, betalte Nav i 2017 ut 120 800 kroner per innbygger.

I den andre enden finner vi vannkraftkommunen Bykle, der Nav-utbetalingene bare beløp seg til 58 600 kroner per innbygger; altså under halvparten av det som gikk til folk i Ballangen.

Færre til å betale

Eldrebølgen gjør at det blir en stadig lavere andel av befolkningen som betaler for dem som mottar trygd, fortalte Navs statistikksjef Ulf Andersen da han presenterte disse tallene for trygdeutbetalinger på en Nav-konferanse i slutten av oktober.

– I dag er det 39 prosent av befolkningen som betaler for gildet. I 2040 vil andelen være sunket til 36,5 prosent, fortalte Andersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

MIDLERTIDIG UTENFORSKAP: 292 200 personer hadde verken arbeid eller trygd ved siste årsskifte. Mange av dem var imidlertid i jobb kort tid etterpå. (Foto: Sebnem Ragiboglu/Dreamstime)

Ytelser til livsopphold

Navs statistikksjef la også fram tall for ytelsene vi mottar mellom barndommen og alderdommen, mens vi er i arbeidsfør alder.

Et flertall av oss vil motta én eller flere Nav-ytelser som trengs fordi vi ikke kan forsørge oss gjennom egen inntekt fra lønnet arbeid. Det kan dreie seg om dagpenger, tiltakspenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller stønad til enslige foreldre.

Å motta penger fra Nav til livsopphold er ikke det samme som utenforskap i arbeidslivet.

Her måned mottar én av fem en av disse ytelsene fra Nav. I løpet av et år gjelder det én av tre, og over en periode på fem år vil halvparten av befolkningen i arbeidsfør alder ha mottatt en slik ytelse til livsopphold.

Også i andel av befolkningen som mottar slike ytelser, ligger Ballangen på topp. Der mottar fire av ti innbyggere en ytelse til livsopphold hver måned. Lavest andel er det i Bærum, der bare én av åtte mottar en slik ytelse i løpet av en måned.

Nav-stafett

– Å motta penger fra Nav til livsopphold er ikke det samme som utenforskap i arbeidslivet, understreket statistikksjef Ulf Andersen på Nav-konferansen, der nettopp utenforskap i arbeidslivet var tema.

– Å motta Nav-ytelser til livsopphold er en stafett i befolkningen. For de fleste er det ikke et vedvarende utenforskap, poengterte han.

700 000 utenfor arbeidslivet

Ifølge Nav befinner om lag 700 000 mennesker i arbeidsfør alder seg i det Andersen omtaler som «utenforskap i arbeidslivet». Tallet omfatter alle mellom 20 og 66 år som verken er i arbeid eller høyere utdanning og som ikke har tatt ut pensjon.

Det såkalte utenforskapet utgjør en femdel av alle i denne aldersgruppen.

En tredel av de 700 000 er i det Nav omtaler som kortvarig eller midlertidig utenforskap. 

Tallet 700 000 har i ulike sammenhenger blitt brukt for å illustrere hvor mange som trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid. Det er imidlertid misvisende. For også her er det i stor grad en stafett der noen forsvinner ut av statistikken og andre kommer inn.

En tredel av de 700 000 er i det Nav omtaler som kortvarig eller midlertidig utenforskap. Det omfatter både arbeidssøkere som raskt kommer seg i jobb, og personer som bruker lengre tid på å finne arbeid. Blant disse er det en del med nedsatt arbeidsevne.

56 prosent av de 700 000 er i det Nav omtaler som langvarig utenforskap.

Uten arbeid og uten trygd

Det er heller ikke slik at alle de 700 000 som sto uten et registrert arbeidsforhold ved siste årsskifte, var navere. Fire av ti mottok ingen ytelse fra Nav, og for mange av disse var det såkalte utenforskapet høyst midlertidig.

I alt var det 292 200 personer som verken hadde arbeid eller Nav-ytelser i desember 2017. Av disse var én av fire i jobb et halvt år senere.

Andre i denne gruppen har valgt ikke å jobbe, deriblant en del som av ulike grunner er hjemmeværende. For noen kan det skyldes at de har omsorgsoppgaver som ikke lar seg forene med å være i jobb.

Som Velferd tidligere har fortalt, kan krevende omsorgsoppgaver, som for eksempel å ta seg av en syk ektefelle eller gamle og syke foreldre, føre til at man må gi opp å delta i arbeidslivet.

Blant dem som verken jobbet eller mottok trygd ved årsskiftet, var det om lag like mange menn og kvinner. Nesten halvparten var under 34 år, og 46 prosent var født i utlandet.

Høyest andel av befolkningen som verken mottok trygd eller var i arbeid, var det i Oslo, hvor det gjaldt 11,6 prosent av befolkningen.