NAV-AVHENGIGE: Seks av ti deltakere i kvalifiseringsprogrammet mottok sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger flere år etter avsluttet program.
Tore Meek/NTB scanpix
Fortsatt avhengige av Nav etter kvalifiseringsprogram
Da kvalifiseringsprogrammet ble etablert i 2007 omtalte regjeringen det som sin viktigste satsing for å bekjempe fattigdom. Målet med programmet er å kvalifisere personer med nedsatt arbeidsevne for deltakelse i arbeidslivet, og en hovedmålgruppe er langtidsmottakere av sosialhjelp.
De siste årene har det vært en positiv utvikling når det gjelder overgang til arbeid. Likevel klarer programmet bare å lose et mindretall av deltakerne inn i arbeidslivet, viser en analyse fra Nav.
Én av tre i arbeid
Den nye analysen konkluderer med at overgangen til arbeid er lavere enn det som har kommet fram i Navs interne rapportering.
Ifølge Navs interne rapportering var 48 prosent i arbeid rett etter avsluttet program i 2017, en økning fra 33 prosent i 2011.
Analysen som nå er publisert, benytter en strengere definisjon av det å være i arbeid. Den ser på hvor mange som er registrert med arbeid som utgjør minst en 40 prosent stilling i et helt år i etterkant av programmet.
Ut ifra disse kriteriene var det bare 28 prosent yrkesaktive etter endt program blant dem som begynte i programmet i 2014/15. Det er en økning sammenlignet med dem som begynte i programmet i 2010/11, der andelen yrkesaktive var 19 prosent.
Men fortsatt er det altså mindre enn tre av ti som kommer ut i arbeid etter endt program.
Fortsatt Nav-avhengige
Analysen fra Nav viser at kvalifiseringsprogrammet ikke lykkes med å gjøre deltakerne uavhengige av velferdsytelser. Flertallet av deltakerne fortsetter å motta slike ytelser i flere år etter endt program.
Mange fortsetter å motta ulike typer bistand fra Nav også etter at programmet er avsluttet.
Av dem som begynte i programmet i 2012/2013, mottok halvparten sosialhjelp det første året etter at de gikk ut av programmet, mens 15 prosent mottok arbeidsavklaringspenger.
Året etter var andelen på sosialhjelp redusert til 43 prosent, men samtidig økte andelen på arbeidsavklaringspenger til 21 prosent. Det tredje året etter endt program mottok 37 prosent sosialhjelp og 23 prosent arbeidsavklaringspenger.
Det betyr at seks av ti fortsatt var avhengige av Nav-ytelser to-tre år etter at de hadde gjennomført kvalifiseringsprogrammet.
«Selv om tidligere effektforskning viser at kvalifiseringsprogrammet har en positiv effekt på arbeidsdeltakelse og arbeidsinntekt – bekrefter våre analyser at det fortsatt er et mindretall av de som har deltatt i programmet som kommer i jobb, og at mange fortsetter å motta ulike typer bistand fra Nav også etter at programmet er avsluttet», heter det i analysen fra Nav.
«Kvalifiseringsprogrammet er dermed for mange ikke en endelig kvalifisering eller avklaring, men ofte fortsettelsen på en mer langvarig periode med bistand fra NAV», påpekes det i analysen.
(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)
Fakta om kvalifiseringsprogrammet
- Hovedmålet med kvalifiseringsprogrammet er å bistå personer som står langt fra arbeidsmarkedet med å komme i arbeid. En hovedmålgruppe er langtidsmottakere av sosialhjelp.
- Programmets varighet er i utgangspunktet ett år, men det kan forlenges til en total varighet på to og et halvt år.
- Deltakerne i programmet mottar kvalifiseringsstønad på to ganger folketrygdens grunnbeløp (G), etter dagens sats om lag 194 000 kroner. Deltakere under 25 år får to tredjedeler av dette.
- De som forsørger barn, får barnetillegg, og man kan i tillegg få bostøtte.
- Sju av ti har mottatt sosialhjelp året før de begynner i kvalifiseringsprogrammet, og om lag halvparten har vært langtidsmottakere av sosialhjelp. Mange har også deltatt i ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Flere innvandrere
Om lag 4 000 nye deltakere kommer inn i kvalifiseringsprogrammet hvert år. Antall deltakere har vært stabilt de siste årene, men sammensetningen har endret seg.
Personer født utenfor Norge utgjør en stor og økende andel av deltakerne, mens det blir færre unge.
Blant innvandrerne som startet i programmet i 2017, var gjennomsnittlig botid i Norge på drøyt ni år.
Fra 2010 til 2017 økte andelen innvandrere i programmet fra 45 prosent til 59 prosent. I samme periode ble andelen unge under 25 år i programmet nesten halvert, fra 31 til 17 prosent.
Den økende innvandrerandelen henger sammen med økt innvandring til Norge, og med at innvandrerne utgjør en stadig økende andel av mottakerne av økonomisk sosialhjelp, ifølge analysen fra Nav.
Det er imidlertid ikke bare nyankomne innvandrere som deltar i programmet. Blant innvandrerne som startet i programmet i 2017, var gjennomsnittlig botid i Norge på drøyt ni år.
