ALDRENDE BEFOLKNING: Pensjonsreformen bidrar til å øke eldres arbeidsdeltakelse. Med en aldrende befolkning er det likevel utgiftene til alderspensjon som kommer til å stå for det meste av utgiftsveksten fram mot 2060, ifølge Nav.
Shutterstock
Eldrebølgen blir dyr for framtidens velferdsstat
I en ny rapport har Nav sett inn i krystallkulen for å anslå hvor store utgiftene til Nav-ytelser vil bli fram mot 2060. Det er første gang Nav har satt opp en modell for utviklingen så langt fram i tid, og denne vil bli oppdatert i årene fremover.
Her er noen av hovedfunnene:
- I 2060 vil dagens trygdeordninger koste fra 20 til 90 milliarder kroner mer.
- Nesten all veksten kommer fra økning i utgiftene til alderspensjon.
- De øvrige Nav-ytelsene vil ligge omtrent på dagens nivå. Disse ytelsene består blant annet av uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger og foreldrepenger.
– Større press
– Vi antar at pensjonsreformen gir noen positive utslag på sysselsettingen blant eldre arbeidstakere, men at sysselsettingsratene ellers blir som i dag. Mens utgiftene til alderdom utgjorde 7,9 prosent av BNP for Fastlands-Norge i 2016, vil de tilsvarende utgiftene kunne utgjøre mellom 9 og 12 prosent i 2060, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.
Dersom nordmenn jobber like mye og like store andeler faller ut av arbeidslivet som i dagens situasjon, kan det bli utfordrende å opprettholde nivået på dagens velferdsordninger.
«Utgiftsbyrden blir størst dersom vi får lav befolkningsvekst.»
– Ser man økte velferdsutgifter i sammenheng med et lavere bidrag fra oljefondet, tilser dette at presset vil bli større på statsbudsjettene de neste tiårene, sier Lien.
(Saken fortsetter under bildet)
Usikre anslag
Når man skal anslå utviklingstrekk så langt fram i tid, vil det alltid innebære mye usikkerhet. For å ta hensyn til dette tar rapporten utgangspunkt i SSBs befolkningsframskrivinger fram mot 2060. Dette innebærer tre scenerier med enten lav, middels eller høy befolkningsvekst.
– Utgiftsbyrden blir størst dersom vi får lav befolkningsvekst. Det blir da færre som mottar ytelser, men også færre som bidrar i arbeidslivet. Relativt sett kommer vi dårligst ut dersom dette blir utviklingen, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i NAV.
Fra dagens situasjon hvor stønadene utgjør rundt 16 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge, vil de i 2060 kunne utgjøre mellom 17 og 20 prosent.
- Nav-rapporten finner du her: Så mye koster fremtidens velferdsstat
Spekter er bekymret
– Jeg håper denne rapporten bidrar til å realitetsorientere det norske folk, nå må vi våkne opp, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter til NRK.
Bratten er ikke beroliget av at Nav-tallen viser en stabil utvikling for ulike helsebaserte ytelser.
– Nei, også de helserelaterte utgiftene må ned, hvis vi skal klare å bære framtidens alderspensjoner og velferdsstat, sier Anne-Kari Bratten.
SV advarer mot trygdepanikk
Stortingsrepresentant Karin Andersen, som sitter i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité for SV, advarer mot trygdepanikk.
– Trygdepanikk spres for å gjøre det greit å kutte i trygder og inntekter til syke, gamle og andre som sliter. Det gjør meg sitrende sint, sier hun til NRK.
– Høyresiden ønsker å skape et inntrykk av at velferdsstaten er for dyr. Men det hjelper ikke å kutte trygden for å få flere i jobb. Arbeidslivet må også gi plass til folk som vil og kan jobbe. Da må fordommer mot folk som sliter bort, sier Andersen.
