Dårligere tilbud til de svakeste jobbsøkerne

I 2014 vedtok regjeringen å sette ut Nav-tiltakene oppfølging og avklaring på anbud, og Nav gjennomførte anbudskonkurranser over hele landet i 2015 og 2016. Konkurranseutsettingen var omstridt, og kritikerne fryktet blant annet at tilbudet til utsatte grupper ville bli dårligere.

Nå er resultatet av konkurranseutsettingen evaluert av analyseselskapet Proba, på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Og Probas rapport viser at kritikernes bekymring ikke var uten grunnlag.

«På den negative siden er det en ganske unison tilbakemelding fra informantene, og vårt inntrykk fra leverandørenes evalueringsrapporter, at det er et dårligere tilbud til de brukerne som har svakest forutsetninger», skriver Proba i sin evalueringsrapport, som nettopp er offentliggjort.

Tre hovedmål

Konkurranseutsettingen av Nav-tiltakene hadde tre hovedmål:

• å øke mangfoldet av leverandører
• å øke kvaliteten på tilbudet
• å forenkle regelverket

Proba har undersøkt resultatene når det gjelder hvert av disse målene. Og evalueringen viser at reformen på flere områder ikke har svart til forventningene.

Flere kommersielle aktører, ingen nye ideelle

Ønsket om større mangfold blant leverandørene var et sentralt argument da regjeringen lanserte planen om å sette Nav-tiltakene ut på anbud. Daværende arbeidsminister Robert Eriksson argumenterte spesielt med at anbudskonkurransene ville gi ideelle aktører mulighet til å konkurrere om oppdrag for Nav.

Det er blitt mindre mangfold i den forstand at det er blitt færre leverandører.

Anbudsrundene skulle imidlertid vise seg å bli en nedtur for de ideelle. Som Velferd tidligere har omtalt, førte anbudskonkurransene til at kommersielle aktører vant fram på bekostning av de ideelle. Velferd har også tidligere påpekt at anbudskonkurransene førte til en kraftig reduksjon i antall leverandører.

Les også: Anbud gir enfold, ikke mangfold

Probas evaluering bekrefter det som har kommet fram i Velferds artikler. Det eneste tegnet Proba finner på økt mangfold er at det har blitt flere kommersielle tiltaksleverandører. Men ønsket om å få flere ideelle aktører på banen er ikke innfridd, og samlet sett er antall leverandører redusert.

I en del fylker var det én eller noen få leverandører som vant kontrakt, og noen leverandører har fått kontrakt i flere fylker, påpeker Proba.

Nav stilte ikke krav om dokumentert erfaring da de lyste ut anbudskonkurranser. Det ga kommersielle selskaper mulighet til å vinne kontrakter der de ikke tidligere hadde drevet virksomhet. Dermed kunne de konkurrere ut selskaper med lokal forankring og dokumentert lokal erfaring.

Man har fått et dårligere tilbud enn tidligere til de brukerne som har svakest forutsetninger.

Proba oppsummerer sin vurdering av målet om økt mangfold på denne måten:

«Vår konklusjon er at reformen har ført til mer mangfold i den forstand at nye kommersielle leverandører har kommet inn, men det er blitt mindre mangfold i den forstand at det er blitt færre leverandører, og ingen nye ideelle organisasjoner er kommet inn.»

Les også: Lokal kunnskap og erfaring går tapt

Stor variasjon i kvalitet

Når det gjelder kvaliteten på tiltakene er bildet sammensatt.

Ifølge evalueringen er det positive utviklingstrekk for tiltaksdeltakerne sett under ett. «Statistikk viser også at resultatene av oppfølgingstiltaket i form av overgang til arbeid er vesentlig bedre for de som avsluttet tiltaket i 2017 enn i 2014 i alle arbeidssøkergrupper», skriver Proba.

Men medaljen har en bakside, tilføyer Proba:

«På den annen side tyder tilbakemeldingene fra informantene våre på at man har fått et dårligere tilbud enn tidligere til de brukerne som har svakest forutsetninger. Noen trenger mer skjermede omgivelser og/eller har behov for bistand på flere områder, noe de nye tiltakene ikke gir rom for.»

Proba fastslår også at det er store variasjoner i kvalitet mellom leverandører, med svak kvalitet noen steder.

Det er lite som tyder på at forenklingen har noen særlig betydning for leverandørene eller brukerne.

Forenkling for Nav – men ikke for brukerne

Målet om forenkling skulle blant annet realiseres ved at fire Nav-tiltak ble slått sammen til to, samtidig som tiltakene ble satt ut på anbud. Og for Nav har konkurranseutsettingen ført til en enklere hverdag. Det gjelder både for fylkeskontorene som følger opp leverandørene og for Nav-kontorene som søker inn deltakere på tiltakene, fastslår Proba.

Forenklingen for Nav henger blant annet sammen med at anbudskonkurransene førte til at det ble færre leverandører. For deltakerne på tiltakene og for tiltaksarrangørene er det imidlertid ikke like lett å merke en positiv effekt.

«Det er lite som tyder på at forenklingen har noen særlig betydning for leverandørene eller brukerne», fastslår Proba.

Kvalitet må vektlegges sterkere i kommende anbudsrunder.

– Anbud løser ikke alt

Bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering (A&I) i NHO, som organiserer et stort antall arbeidsinkluderingsbedrifter, mener Proba-evalueringen viser at anbudsutsetting ikke er noe universalmiddel.

– Vi ser at flere kommer i arbeid fra alle tiltak, enten de er anbudsutsatt eller ikke. Samtidig kan vi med denne evalueringen med trygghet slå fast at anbud ikke løser alt. Det er derfor viktig at vi også har et eget tiltak for de som har en lengre vei tilbake i jobb, sier direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering i en kommentar til Proba-rapporten på A&Is nettsider.

Stien er bekymret for at tilbudet til de svakeste brukerne svekkes.

– Denne utviklingen viser hvor viktig det arbeidsforberedende tiltaket (AFT) og arbeid- og inkluderingsbedriftene er for å ivareta denne målgruppen. At evalueringen peker på så store variasjoner i kvalitet, og at den er direkte svak noen steder, er igjen en påminnelse om at å bygge opp god attføringsfaglig kompetanse både krever tid og ressurser, sier A&I-direktøren.

– Kvalitet må vektlegges sterkere i kommende anbudsrunder, og ikke minst må det være et stort volum i AFT-tiltaket for å sikre at vi har et system som kan gi alle den hjelpen de trenger for å få og beholde en jobb, sier Stien.