Sparer 4,5 promille av all utenlandstrygd

I 2017 utbetalte Nav 428 milliarder i trygdeytelser. Av dette ble 7,1 milliarder – eller knapt 1,7 prosent – betalt til mottakere i utlandet.

Nå vil regjeringen bremse denne trygdeeksporten ved å forby forsørgertillegg til Nav-ytelser for trygdemottakere som ikke bor i Norge, EØS-området eller i land vi har trygdeavtale med.

– Eksportforbudet innebærer at både den trygdede selv og barna eller ektefellen som det mottas tillegg for, må være bosatt i Norge, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til VG, da hun fikk romslig plass til presentere forslaget sitt der i november.

Forslaget er utarbeidet av Arbeids- og sosialdepartementet og sendt ut på høring med frist til 8. februar 2019.

Regjeringens egne beregninger viser at de foreslåtte innstrammingene vil gi minimale utslag på statistikken for trygdeeksport.

Få vil bli berørt

Regjeringens forslag retter seg mot to grupper. Den ene er alderspensjonister og uføretrygdede, som begge har mulighet til behovsprøvde forsørgertillegg.

Etter dagens regler kan disse få barnetillegg på opp mot 40 000 kroner i året per barn. Alderspensjonister kan også søke ektefelletillegg. I 2018 kan det utgjøre drøyt 45 000 kroner.

Alderspensjonister og uføretrygdede som mottar slike tillegg i dag, er bosatt i en rekke ulike land. Men de som bor i land uten trygdeavtale med Norge og som dermed omfattes av forslaget til regelendringer, utgjorde i 2017 bare om lag 800 personer. Over halvparten bor i Thailand eller Filippinene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

BEDRING: Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) er enig i kritikken mot Nav, men mener mye er på bedringens vei.

Foto

Jan Richard Kjelstrup/ASD

Lite å spare

Ifølge departementets beregninger vil eksportforbudet for forsørgertillegg til alderspensjon og uføretrygd gi en besparelse på 32 millioner kroner årlig. Det vil si under en halv prosent av den totale trygdeeksporten.

På den andre siden vil kostnader knyttet til endringer i utbetalingssystemene være om lag tre millioner.

Barna må bo i Norge

Den andre gruppen som omfattes av de foreslåtte innstrammingene, er mottakere av kortvarige ytelser som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad og tiltakspenger. I dag får de som har barn, et fast kronetillegg per barn. Det utgjør mellom 17 og 45 kroner per dag, avhengig av ytelsen.

Disse kan nå miste barnetillegget hvis barnet oppholder seg mer enn tre måneder i utlandet. Igjen gjelder dette bare når barnet er i land utenfor EØS som Norge ikke har trygdeavtale med.

Vil forebygge tvang mot minoritetsbarn

Forslaget om eksportforbud av barnetillegg ved kortvarige trygdeytelser begrunnes ikke først og fremst med ønsket om å spare penger eller styrke legitimiteten til velferdssystemet.

I stedet handler det om å forebygge at barn sendes til utlandet for lengre perioder mot sin vilje. Departementet viser til saker hvor barn og ungdommer med minoritetsbakgrunn er utsatt for vold og tvang i forbindelse med ufrivillig opphold i foreldrenes opprinnelsesland.

Departementet nøyer seg med å si at innstrammingen «må antas å gi innsparinger».

Dette ønsker departementet å motvirke ved å frata barnetillegget til foreldre på kortvarige trygdeytelser, hvis de sender barna ut av landet i mer enn tre måneder.

Hvor mange som vil omfattes av endringen og hvor store reduksjoner i trygdeeksporten dette kan innebære er usikkert. Departementet nøyer seg med å si at innstrammingen «må antas å gi innsparinger». Kostnaden med å iverksette kuttene i forsørgertillegget anslås imidlertid til mellom én og seks millioner kroner.

EU avviser norske krav                                    

Forslagene til kutt i forsørgertillegg er langt fra regjeringens første forsøk på å begrense eksporten av norske trygdeytelser. Helt siden regjeringsplattformen fra Sundvolden i 2013 har kamp mot trygdeeksport blitt frontet som en hovedsak.

Kjøpekraftjustering av barnetrygd og kontantstøtte har vært trukket fram som viktige virkemiddel. Men så langt har resultatene vært magre på grunn av motstand fra EU. Der mener man at en slik justering vil bryte med Norges forpliktelser i EØS-avtalen.

At kampen mot trygdeeksport så langt ikke kan vise til noen store seiere, betyr ikke at trygdeeksporten har eksplodert, slik noen har fryktet. Tvert om. Justert for inflasjon gikk eksporten av trygdeytelser faktisk ned fra 2016 til 2017, viser tall fra Nav.