Kvinner, barn og unge utropes til pensjonsvinnere

Barn og unge er de klare vinnerne etter den store pensjonsreformen i 2011, ifølge en artikkel om fordelingsvirkninger av det nye pensjonssystemet, som er publisert på nettsidene til Forskningsrådets program for velferd, arbeidsliv og migrasjon.

Når de unge generasjonene utropes til vinnere, skyldes det at de ikke må betale like mye penger til framtidens pensjonister som de hadde måttet punge ut med uten reformen.

Årskullene født mellom 1950 og 1975 vil bli sterkest rammet av de økonomiske innstrammingene i reformen, ifølge artikkelen.

Staten sparer 70 milliarder

Forskere har tatt for seg årskullet som er født i 1963 og beregnet hva de vil få i pensjon når de blir 70 år. Beregningene viser at alle, bortsett fra de 10-20 prosentene med lavest inntekt, vil få lavere pensjoner i det nye systemet.

«Sammenlignet med de fleste andre land har Norge nå et pensjonssystem med stor utjevning.»

Ser vi drøyt 30 år fram i tid vil staten spare 70 milliarder kroner årlig på omleggingen av pensjonssystemet.

Systemet utjevner forskjeller

Det nye pensjonssystemet viderefører størsteparten av de utjevnende effektene fra det gamle systemet mellom dem som har god og dem som har mindre god økonomi, ifølge pensjonsforsker Nils Martin Stølen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

– En rekke klart utjevnende effekter var innarbeidet i pensjonssystemet vi hadde fram til 2011. Etter pensjonsreformen er hovedtyngden av disse effektene blitt videreført, sier Stølen i artikkelen på Forskningsrådets nettsider.

– Sammenlignet med de fleste andre land har Norge nå et pensjonssystem med stor utjevning, sier Stølen.

Bedre enn fryktet for kvinner

Forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) har ledet en delstudie som har sett spesielt på fordelingsvirkninger mellom kvinner og menn i det nye pensjonssystemet.

Da pensjonsreformen ble planlagt var det bekymring for at det nye systemet ville øke kjønnsforskjellene i utbetalt pensjon, fordi kvinner har en lavere samlet inntekt i løpet av livet enn menn. Beregninger av framtidige pensjoner for 1963-kullet viser imidlertid at det nye systemet ikke skaper de store forskjellene man fryktet.

– Vi ser at det nye pensjonssystemet har så mange og sterke omfordelingsmekanismer at de til sammen nesten oppveier kjønnsforskjellen i livsløpsinntekt mellom menn og kvinner født i 1963, forklarer Pedersen i artikkelen om fordelingsvirkninger av det nye pensjonssystemet.