IDENTISKE KVALIFIKASJONER: Forskerne sendte hundrevis av fiktive CV-er og søknadsbrev til ulike jobber. Til hver utlysning ble det sendt to søknader med identiske kvalifikasjoner, der det eneste som skilte søkerne fra hverandre var at den ene hadde et norsk navn mens den andre hadde et pakistansk navn.
Shutterstock
Like mye jobbdiskriminering etter 22. juli
Ekstreme handlinger, som terrorisme, påvirker holdningene våre. Dette har kommet til syne verden over etter terrorangrep.
Mange mente at vi ville bli mer positive til innvandrere etter 22. juli, som et motsvar til gjerningsmannens høyreekstreme og rasistiske motiv.
Men vil terrorisme egentlig påvirke hvordan vi handler i praksis?
Sendte hundrevis av oppdiktede søknader
I en nylig publisert studie har forskere fra ulike institusjoner sett nærmere på akkurat dette.
Forskerne har analysert to identiske felteksperimenter, foretatt før og etter 22. juli.
Gunn Elisabeth Birkelund, som ledet prosjektet, forteller at de ved hjelp av hundrevis av fiktive CV-er og søknadsbrev besvarte jobbsøknader i ulike deler av det norske arbeidsmarkedet.
– Til hver utlysning ble det sendt to søknader med identiske kvalifikasjoner, der det eneste som skilte søkerne fra hverandre var at den ene hadde et norsk navn mens den andre hadde et pakistansk navn, sier Birkelund, som er professor ved Universitetet i Oslo.
Før og etter 22. juli
Forskerne gjennomførte det første eksperimentet høsten 2010, mens det andre eksperimentet med søknader ble sendt ut høsten 2011 – etter angrepene 22. juli.
«Terrorangrepene 22. juli endret med andre ord ikke arbeidsgivernes praksis – de foretrakk fortsatt jobbsøkerne med norskklingende navn.»
Søknadene ble sendt til stillingsutlysninger i seks ulike sektorer i det norske arbeidsmarkedet: helse og omsorg, regnskap og forsikring, offentlig forvaltning, undervisning, transport og lager, samt informasjon og kommunikasjon.
– Det er viktig med en slik bredde fordi diskriminering kan variere mellom stillingstyper og sektorer i arbeidsmarkedet, sier Birkelund.
Vil heller ha norske enn pakistanske søkere
– I begge eksperimentene fant vi at det var signifikant mindre sannsynlig at søkere med pakistanske navn ble innkalt til jobbintervju, sammenlignet med søkerne som bar norske navn, sier Arnfinn H. Midtbøen. Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Selv om den norske befolkningen rapporterte mer positive holdninger til innvandring i tiden etter 22. juli, er det imidlertid ingenting som tyder på en reduksjon i omfanget av diskriminering.
– Terrorangrepene 22. juli endret med andre ord ikke arbeidsgivernes praksis – de foretrakk fortsatt jobbsøkerne med norskklingende navn foran søkere med pakistanske navn, sier Midtbøen.
Forskningen er unik i en internasjonal sammenheng fordi den benytter to identiske felteksperimenter til å studere arbeidsgiveres diskrimineringspraksis før og etter en ekstrem hendelse som 22. juli, framhever Midtbøen.
(Artikkelen er publisert etter avtale med Institutt for samfunnsforskning, der artikkelforfatteren er webredaktør)
Referanse:
Birkelund, G.E., Chan, T.W., Ugreninov, E., Midtbøen, A.H. og Rogstad, J.: Do terrorist attacks affect ethnic discrimination in the labour market? Evidence from two randomized field experiments. British Journal of Sociology (2018). DOI: 10.1111/1468-4446.12344 (sammendrag)
Arbeidet med artikkelen er finansiert av VAM-programmet, Norges forskningsråd, gjennom prosjektet Measuring and Explaining Discrimination in the Labour Market(2011-2015). Studien ble gjennomført i samarbeid med Universitetet i Oslo, University College London, OsloMet og Fafo.
