Illustrasjonsfoto.
Shutterstock
2 av 3 utviklingshemmede mangler jobb eller dagtilbud
For første gang er registerdata om utviklingshemmedes tilknytning til arbeidsliv og øvrige aktivitetstilbud satt i sammenheng.
I en rapport kommer det fram at så mye som 66,8 prosent av voksne og eldre med lettere utviklingshemming står uten arbeid eller andre dagtilbud.
Ifølge Nav-tall tilsvarer det nærmere 10 000 personer.
– Dette er sjokkerende. Dette er en gruppe der mange både kan og vil jobbe, men mange av dem har etter alt å dømme ingenting å fylle dagene med, sier ASVLs direktør Dag Sandvik i en artikkel på ASVLs nettsider.
ASVL representerer omkring 220 av landets vekst- og attføringsbedrifter, som tilbyr varig tilrettelagt arbeid (VTA) for blant annet utviklingshemmede.
Blir usynliggjort
I rapporten, som er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Nasjonal Kompetansetjeneste for Aldring og helse, kommer det også fram at mange kommuner ikke vet hvor mange som står i kø for å få en tilrettelagt jobb.
«Selv med den usikkerheten som foreligger, tegner disse tallene et bilde som bør få alarmklokkene til å ringe.»
Kun halvparten av landets kommuner har deltatt i prosjektet, og kun halvparten av disse igjen svarer at de har en venteliste å forholde seg til.
– Det betyr at samfunnet og politikerne ikke får beskjed om hvor stort behovet faktisk er, og at de arbeidsløse med utviklingshemning blir usynliggjort, sier Sandvik. Dag Sandvik er direktør i ASVL. Foto: ASVL
Mangler opptil 2000 jobber
Basert på kommunenes antagelser anslår rapporten at det mangler 1600 VTA-plasser for utviklingshemmede. ASVL mener imidlertid det vil være behov for opptil 2000 nye tilrettelagte jobber i perioden i 2018-2021 og etterlyser politisk vilje til å satse på dette.
– Vi merker oss at den utvidede Solberg-regjeringen i sin Jeløya-erklæring går inn for å satse på Varig tilrettelagt arbeid, og ser at regjeringen for 2018 har kommet et lite stykke på vei med et løft. Men det er langt igjen til 2000 nye jobber, påpeker Sandvik.
Gir et faresignal
Av de over 14 800 voksne personene registrert med utviklingshemning i Navs register er over halvparten registrert med diagnosen uspesifisert utviklingshemning, ifølge rapporten.
– Selv med den usikkerheten som foreligger, tegner disse tallene et bilde som bør få alarmklokkene til å ringe, sier Sandvik.
Selv om diagnose ikke alltid sier så mye om funksjonsevne kan likevel spesifisering av grad av utviklingshemning gi en indikasjon på funksjonsnivå, mener Jeanett Engeland, som har skrevet rapporten sammen med Ellen Melbye Langballe. Jeanette Engeland jobber for Aldring og Helse. Foto: Martin Lundsvoll
– Dette vil gjøre det lettere å finne det rette tilbudet til personen med utviklingshemning, påpeker Engeland i en artikkel på Aldring og Helses nettsider.
Hun etterlyser derfor konkrete retningslinjer både for funksjonsvurdering og tildeling av tiltaksplasser. Engeland mener en standardisering vil kunne føre til mindre ulikhet mellom kommuner og kanskje føre til økt arbeidsinkludering for personer med utviklingshemning.
– Vi trenger også mer kunnskap om funksjonsnivå hos deltagere med utviklingshemning i de ulike arbeidstiltakene, dagsenter og for personer som ikke er registrert i noen aktivitet. Dette vil kunne gi kunnskap som kan benyttes i videre i arbeid med sysselsetting. Aldring og Helse vil forske videre på dette, sier Engeland.
