Vi pensjonerer oss tidligere – men jobber lenger

I 2015 kunne en gjennomsnittlig 50-åring forvente å ha 11,6 årsverk igjen i arbeidslivet. Det er en økning på to årsverk fra 2001, da den første avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble undertegnet.

At seniorer forlenger yrkeskarrieren i tråd med IA-avtalens mål på dette området, betyr ikke at IA-avtalen kan ta æren for den positive utviklingen.

En statusrapport for IA-avtalen som ble lagt fram før sommeren, peker på helt andre forhold enn IA-arbeidet når den økte yrkesaktiviteten blant seniorer skal forklares. Høyere levealder, bedre helse og økt utdanningsnivå er faktorer som trekkes fram.

De siste årene har pensjonsreformen fra 2011 spilt en viktig rolle.

Reformen har gjort det gunstigere å kombinere pensjon og jobb og har ført til to tilsynelatende motstridende utviklingstrekk: Folk tar ut pensjon tidligere enn før, men fortsetter lenger i arbeidslivet.

• Les også: Null effekt av IA-avtalen

Holdningsendringer

Nordmenn har forventninger om en lengre yrkeskarriere enn tidligere, viser Norsk seniorpolitisk barometer, en årlig spørreundersøkelse blant arbeidstakere og ledere.

I årets undersøkelse oppgir arbeidstakere i gjennomsnitt at de kan tenke seg å gå helt ut av arbeidslivet når de fyller 66,1 år. Det er om lag fem år senere enn da undersøkelsen første gang ble gjennomført i 2003.

Arbeidsgiveres oppfatning av når folk betraktes som «eldre i arbeidslivet» har også endret seg. I 2003 oppga arbeidsgivere i gjennomsnitt at 52 år var grensen for når folk kunne betraktes som «eldre». I 2016 er grensen økt til om lag 56 år.

Usikre sammenhenger

Det er usikkert i hvilken grad disse holdningsendringene kan knyttes til IA-avtalen, konstaterer direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk (SSP), som står bak det seniorpolitiske barometeret.

– Jeg tror det kan være flere grunner. Det kan henge sammen med den generelle samfunnsdebatten omkring pensjon og eldrebølge. Og det kan henge sammen med at vår tids seniorer er annerledes enn seniorer for 25 år siden. Dagens seniorer har bedre helse, flere har høyere utdanning og mange trives med jobben.

• Les også: Økte kjønnsforskjeller i sykefraværet

Større engasjement

Mange virksomheter har inngått en IA-avtale som forplikter dem til å satse på seniorer.

Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon på at det er forskjeller mellom IA-virksomheter og virksomheter uten IA-avtale når det gjelder seniorers yrkesaktivitet, konstaterer Kari Østerud.

– Undersøkelser tyder imidlertid på at IA-bedrifter har et større engasjement og mer positive holdninger når det gjelder å ivareta eldre arbeidstakere. De oppgir i større grad enn andre virksomheter at de har en strategi for dette, forteller hun.

Langsiktig trend

Økning i seniorers yrkesdeltakelse er en trend man har sett siden slutten av 1990-tallet; før man tenkte på IA-avtale og pensjonsreform, påpeker seniorforsker Tove Midtsundstad ved forskningsstiftelsen Fafo.

Hun har i mange år forsket på seniortiltak og deres betydning for folks pensjoneringsatferd.

En rekke bedrifter har innført spesialordninger for seniorer, som redusert arbeidstid med hel eller delvis lønnskompensasjon, ekstra ferie og fridager, bonuser og ulike former for tilrettelegging.

Slike tiltak er vanligere blant IA-virksomheter enn på arbeidsplasser uten IA-avtale, men det er usikkert hvilken effekt de har.

I studier Midtsundstad og kolleger gjorde på data fra tidlig på 2000-tallet, kunne de ikke påvise noen effekt av bedrifters seniortiltak.

Nyere studier hvor de har sett på effekten av enkelttiltak tyder imidlertid på at ekstra ferie og fridager og dels bonuser kan påvirke pensjoneringstidspunktet.

Midtsundstad understreker at forskningsfeltet ennå er ungt og at det trengs flere studier før man kan slutte noe sikkert om hvilke tiltak som har best effekt.

Tilrettelegging virker

Best forskningsmessig belegg er det for at tilrettelegging på arbeidsplassen kan ha en positiv effekt.

I en ny studie basert på data fra 2000-2007 har Midtsundstad og hennes Fafo-kollega Roy A. Nielsen funnet at sannsynligheten for uførepensjonering reduseres i virksomheter som har tiltak rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne og helseproblemer.

Det samme har de funnet i tilsvarende analyser basert på nyere data.

Dette er ikke spesifikke seniortiltak, men de har en betydning for å få seniorer til å stå lenger i arbeid, påpeker Midtsundstad.

Fafo-forskeren mener bedriftenes seniortiltak i for stor grad har handlet om økonomiske insentiver – eller «tid og penger».

– Jeg hadde forventet at IA-avtalen i større grad skulle være et supplement til pensjonsreformen. At man ikke bare skulle trykke på den økonomiske knappen, men i større grad satse på ulike former for forebygging og tilrettelegging, også for seniorene. Den store jobben er jo å forhindre uførepensjonering og få flere av 50-åringene til å stå fram til fylte 62 år, og helst lenger.