Unge har gått fra arbeidskøen til helsekøen

De siste tiårene har det vært en kraftig økning i andelen unge under 30 år som mottar velferdsytelser på grunn av helseproblemer. Samtidig har det vært en klar nedgang i unge som får penger fra Nav fordi de er arbeidsledige.

Fra 1992 til 2016 økte andelen av unge i alderen 18-29 år som mottok helserelaterte ytelser med 58 prosent.

I samme periode var det en nedgang på 69 prosent i andelen unge som mottok dagpenger eller andre arbeidsmarkedsrelaterte ytelser.

Tallene framkommer i artikkelen «Stadig færre på trygd?» i siste nummer av Navs tidsskrift Arbeid og velferd. Artikkelen analyserer utviklingen i mottak av velferdsytelser for nordmenn i alderen 18-66 år fra 1992 til 2016.

Fra arbeidskø til helsekø

Navs tall dokumenterer at det har skjedd en markant forskyvning fra arbeidskøen til helsekøen for unge på Nav-ytelser. Mens bare 15 prosent av velferdsytelsene til unge i 1992 var knyttet til helseproblemer, var andelen økt til 50 prosent i 2016.

At færre unge går på dagpenger i dag enn for 25 år siden, henger blant annet sammen med at arbeidsledigheten har gått ned. Samtidig er det er flere som tar utdanning, og dermed er det færre unge som er ute i arbeidslivet og har rett til dagpenger.

Innstramming av regler for dagpenger

Nedgangen i unge dagpengemottakere henger også sammen med innstramminger i regelverket for ytelser til arbeidsledige, påpeker Nav.

I 2003 ble reglene endret slik at den maksimale varigheten man kunne motta dagpenger, ble redusert fra tre til to år. For personer med en inntekt på mellom 1,5 og 2 G ble maksimal dagpengeperiode redusert fra ett til et halvt år. (G er grunnbeløpet i folketrygden, og 2 G utgjør i dag om lag 187 000 kroner).

Reduksjonen i dagpengeperioden har bidratt til økt bruk av helserelaterte ytelser blant unge, fastslår Nav i sin analyse.

Økt medikalisering

Fram til 2003 var det en økning i bruk av helsebaserte ytelser i befolkningen som helhet. Etter 2003 har imidlertid andelen på slike ytelser gått ned blant folk over 30 år, men ikke blant de unge.

«Et bekymringsfullt trekk ved utviklingen for de under 30 år er at de, i motsetning til befolkningen for øvrig, bruker mer helserelaterte ytelser i 2016 enn i 2003. Dette skyldes enten at helsa er dårligere blant unge, eller at ytelser med medisinske inngangsvilkår brukes til å løse problemer som ikke nødvendigvis er medisinske, og heller ikke kan løses gjennom medisinsk behandling», skriver Nav i sin analyse.

Nav beskriver utviklingen som en økt medikalisering av ytelsene til unge.

De helserelaterte ytelsene fra Nav, som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, kjennetegnes ved at rett til ytelsene styres av om man er frisk eller syk, attestert gjennom en legeerklæring. Økningen i helsebaserte ytelser innebærer dermed at det å ha en diagnose er blitt viktigere som inngangsport for unge som får hjelp fra Nav.

– Det er bekymringsfullt at flere unge mottar helserelaterte ytelser. Vårt mål er å øke deltagelsen i arbeidslivet, og særlig få de unge i arbeid, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav i en kommentar til analysen.

Skjevheter i systemet

– Problemer som tidligere ble tolket som ledighetsproblemer, blir nå tolket som helseproblemer. Det er en tilbøyelighet til å tolke mer som helseproblemer enn før, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

– Jeg tviler ikke på at helseproblemene er reelle, men det er gråsoner mellom ledighetsproblemer og helseproblemer. Vi kan alle ha nedsatt arbeidsevne, men man må slutte å tenke at det å ha et helseproblem er uforenlig med å være i arbeid.

Noe av overgangen til helserelaterte ordninger er knyttet til utformingen av stønadsordningene. Systemet inviterer til dette, påpeker han.

– Den eneste varige løsningen til inntektssikring for den som sliter på arbeidsmarkedet, ligger i å ha nedsatt arbeidsevne og få en helserelatert ytelse.

Kritisk til kuttforslag

I forslaget til statsbudsjett for 2018 har regjeringen foreslått å stramme inn regelverket for å motta dagpenger. Dette er en dårlig idé, advarer Røed.

Navs påvisning av at innstrammingene i reglene for dagpenger i 2003 bidro til å skyve unge over på helserelaterte ytelser, underbygger argumentene mot regjeringens forslag til innstramminger, mener han.

– Dette forslaget vil spesielt ramme unge. Få ungdommer har opparbeidet rett til dagpenger, og med regjeringens forslag vil det gjelde enda færre. Dermed vil trenden med at flere går på helserelaterte ordninger bli forsterket.