Tettere bånd mellom forskere og Nav

Torsdag 27. august 2015: Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav og prorektor Morten Irgens ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) står på scenen under Inkluderingskonferansen 2015. De holder hver sin blå taustump som de knytter sammen i en knute.

Med denne symbolske handlingen blir Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) åpnet.

Handlingen symboliserer ikke at det er en knute på tråden mellom Nav og HiOA, som ifølge eget utsagn «leverer en tredjedel av velferdssamfunnets arbeidskraft». Snarere tvert imot.

– I stedet for å klippe en snor, knøt vi sammen to tau. Nå har vi knyttet bånd. For å bygge ny kunnskap om et svært viktig område for Norge, fastslo Morten Irgens etter åpningen av senteret, som er et samarbeidsprosjekt mellom høgskolen og Nav.

Avtaler med forskningsmiljøer

Nav arbeider systematisk med å styrke samarbeidet med ulike forskningsmiljøer. Etableringen av Kompetansesenter for arbeidsinkludering er et eksempel på dette, forteller Kristel Skorge, som er leder for forskning og utvikling (FoU) i Nav.

Hun sier dette om bakgrunnen for at HiOA ble valgt som samarbeidspartner:

– Det fantes allerede noen sterke forskere på arbeidsinkludering på Arbeidsforskningsinstituttet og til dels også på andre deler av HiOA, og Nav ønsket å bidra til å få fram strategisk forskning og mer systematisk kunnskapsoppbygging på dette feltet.

I tillegg til HiOA har Nav også inngått samarbeidsavtaler med Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Tromsø.

– Samarbeidet har gjort at flere forskere ved disse institusjonene har fått øynene opp for Nav, konstaterer Skorge.

50 millioner til forskning

Nav bruker 50 millioner kroner i år på forskningsrelaterte aktiviteter, og pengene brukes mer bevisst enn før, forteller Skorge.

– Tidligere ble Navs forskningsmidler spredt mer bredt utover. Nå jobber vi systematisk med å få fram kunnskap på sentrale satsingsområder. Et av disse er arbeidsinkludering.

I et intervju i Navs internblad Memu i fjor, ble Skorge spurt om hvordan Nav kan vite at det forskes på det rette. Da svarte hun blant annet: «En måte å sikre det på, er å ha ganske tette koblinger mellom Nav og forskningsmiljøene, sånn at vi ikke får forskere som roter rundt for seg selv og svarer på problemstillinger som ikke er interessante for oss.»

Uttalelsen ble av noen oppfattet som et vel sterkt ønske fra Nav om å styre hva forskerne driver med. Det avviser Skorge.

– Uttalelsen til Memu var en spissformulering som ble litt feil. Det er en toveisprosess. Vi tror universitets- og høyskolesektoren kan ha mer innovative tanker enn vi har selv. Det er ikke sånn at vi alltid klarer å stille de beste spørsmålene og i hvert fall ikke sånn at vi klarer å komme opp med de beste svarene.

Økende interesse fra forskere

I tillegg til oppdragsfinansierte prosjekter, der prosjektene er definert av Nav, legger Nav stor vekt på bidragsfinansierte prosjekter. Det er prosjekter der Nav utlyser midler til forskning på bestemte temaområder, men der det er forskerne som definerer prosjektene, forklarer Kristel Skorge.

– Med satsingen på bidragsfinansierte prosjekter mener jeg at vi i stor grad legger initiativet over på forskerne og gir dem ganske mye handlingsrom.

Ifølge Skorge har mange dyktige forskere fått øynene opp for Nav som case, testarena og partner. Hun mener Nav har et fortrinn framfor andre offentlige etater når det gjelder å vekke forskernes interesse.

– Det som er så takknemlig med aktiviteten i Nav, er at mange fort blir engasjert i vårt utfordringsbilde. Alle forstår at det er viktig å hjelpe unge og utsatte grupper over i arbeid. At det kan ha store positive samfunnsmessige konsekvenser hvis vi lykkes med vårt oppdrag.

Viktig med frihet

Når forskningsinstitusjoner inngår et samarbeid med offentlig forvaltning, er det avgjørende at forskningens frihet ivaretas, framholder professor Cathrine Holst ved Universitetet i Oslo.

– Det er viktig at alle parter er klare på at samarbeidet ikke er avhengig av at det blir bestemte utfall av forskningen. Man må være forberedt på at det kan framkomme resultater som for eksempel kan stille Nav i et dårlig lys.

Holst sitter i programstyret for Norges Forskningsråds program for forskning om velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). Der er også flere departementer representert.

– Det innebærer at de er med på å bestemme hva det forskes på. De er helt klart opptatt av relevans for sitt departement, men jeg opplever at de har stor respekt for faglige vurderinger, sier hun.

– Må ikke være naive

I et direkte samarbeid, som det HiOA har inngått med Nav, kan båndene bli enda tettere enn når pengene kanaliseres gjennom Forskningsrådet.

– Jeg vil understreke at jeg ikke er motstander av denne typen samarbeid. Det kan komme nyttig og god forskning ut av det. Det er samtidig nødvendig at forskerne holder en armlengdes avstand til forvaltningen. For eksempel må de ha frihet til å utvikle metode og design på en faglig forsvarlig måte, sier Holst.

– Vi som forskere må ikke være naive. Nav kommer med sine prioriteringer, og det er ikke noe galt i det, hvis forskerne på sin side er klare på sin rolle. Er du forsker eller er du utreder i Nav? Begge deler er flott, men det er ikke helt det samme