Slik blir framtidas velferdsstat

Krystallkulen viser år 2029. «Jens» på 24 år åpner en app på smarttelefonen og sveiper gjennom mulige arbeidsgivere som er på utkikk etter nettopp ham. En eldre mann bruker telefonen til å registrere blodsukkernivå, som han sender videre til legen sin. «Jens’» lillesøster løser matteoppgaver på PC-en og får straks svar på utregningene, og hva hun bør øve mer på. Samtidig mottar læreren samme informasjon og kan planlegge undervisningsløpet deretter.

Tett på med smarttelefon

Ifølge Teknologirådets rapport «Denne gangen er det personlig» er ikke eksempelet over et usannsynlig framtidsscenario. Ifølge Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, eier hele 89 prosent av Norges befolkning en smarttelefon per i dag. Dette legger til rette for at staten kan komme tettere på hver enkelt innbygger og deres behov.

– Skal man kunne opprettholde en bærekraftig velferdsstat er det spesielt tre muligheter som gjør seg gjeldende, forklarer han.

Forutser utenforskap

Den ene muligheten kalles «forutseende virksomheter». Med dataanalyser kan man forutsi hvor problemer sannsynligvis vil oppstå, slik at det blir lettere å gjøre kontroll på eksempelvis brannfarlige bygninger, trygdebruk og skattemeldinger.

– Forutseende modeller kan også kontrollere mer målrettet hvem som har størst sannsynlighet for å ha feil i skattemeldingen. Etter at Skatteetaten begynte med dette fant de langt flere feil – en økning fra 17 til 71 prosent, opplyser Tennøe.

På New Zealand brukes forutseende analyser til å forebygge utenforskap blant unge i alderen 17-19 år. Ved å opprette risikoprofiler på dem som er utsatt for å falle fra i arbeidslivet, blir det lettere å hjelpe dem før problemene utvikler seg.

Skreddersydd arbeidsformidling

En annen mulighet er «persontilpassede tjenester». I dag er Netflix og Amazon eksempler på tjenester som kommer med anbefalinger basert på hver brukers personlige opplysninger.

Når det gjelder arbeidsliv har arbeidsformidlingen i Tyskland og Frankrike allerede begynt å persontilpasse tiltak for arbeidssøkende.

– Der har de analysert historiske data om brukerne, hvor målet er å tilby rådgivning, tiltak og arbeid tilpasset hver enkelt arbeidssøkers behov. Dette bør også gjøres i Norge, sier Tennøe.

Tilrettelagt utdanning

Direktøren mener samme konsept bør implementeres i skolen. Smarte læremidler, som i eksempelet med «Jens’» lillesøster, kan nemlig gi hver elev tilpasset undervisning og oppfølging, i stedet for «one size fits all-modellen» som dominerer i dag. Han tror også det er lurt å gjenoppfinne etterutdanningen.

– Digitaliseringen og lærende maskiner kommer til å påvirke innholdet i de aller fleste jobber, både for fabrikkarbeidere, på Nav-kontoret og for advokatfullmektiger. Da må vi tilrettelegge for at folk kan lære og tilegne seg ny kompetanse hele livet ved å bruke digitale verktøy og økonomiske virkemidler, sier han.

Forutsetter kvalitetskrav

Digitale verktøy er også essensielle for den tredje muligheten kalt «deltakende borgere».

– Dette innebærer at befolkningen overtar ansvar for enkelte tjenester selv, forklarer direktøren.

Ifølge Tennøe er dette kanskje spesielt aktuelt innenfor helsesektoren. Kronisk syke, som KOLS-pasienter og diabetikere, kan utføre flere vanlige konsultasjoner på egen hånd og dermed spare helsevesenet for mye tid og ressurser.

Når det gjelder skattenivå og betalingsvilje i framtidas velferdsstat, tror Tennøe det vil være omtrent som i dag, med forutsetning om at brukeren skal få minst like gode og forsvarlige tjenester som før.

– Jeg tror mange vil velge å gjøre ting selv fordi de sparer tid og får bedre oversikt, i tillegg til at tjenestene kan bli bedre, sier han.

Anerkjenner fallgruvene

Selv om Norge er godt i gang med digitaliseringen i offentlig sektor, mener Tennøe vi fortsatt har en lang vei å gå. Teknologirådet foreslår derfor mer eksperimentering med nye tiltak.

– Digitaliseringen åpner for mer utprøving, og man ser resultater raskt. Vi tror det er lurt å forankre denne typen forsøk på toppen – det vil si på Statsministerens kontor, sier direktøren.

Teknologirådets rapport tar også hensyn til mulige fallgruver som kan oppstå ved stordataanalyse. Utilsiktet stigmatisering og diskriminering av individer eller gruppe er et eksempel. Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, mener dette kan unngås ved god styring av tilgang til sensitiv informasjon.

– I tillegg må det gjøres tilsyn av algoritmer, altså automatiske datasystemer, slik at disse treffer riktige og rettferdige avgjørelser, basert på fordomsfrie opplysninger, sier han.

Advarer mot «sløve borgere»

Både Thon og Tennøe understreker at Norge nyter godt av borgernes tillit til staten, og at denne tilliten må opprettholdes. Oversiktlig og lett tilgjengelig informasjon er avgjørende, og Tennøe foreslår en nettbanklignende løsning, hvor borgerne kan se hva de deler av opplysninger til enhver tid.

Thon i Datatilsynet tror også det å skape et eierforhold til slike data er nødvendig for å forebygge det han kaller «sløve borgere».

– Jeg er veldig opptatt av at folk skal kjenne sine rettigheter og fortsette å stille spørsmål ved avgjørelser som blir gjort. Med mye automatisering risikerer man at befolkningen får et inaktivt forhold til staten, så det å ta med befolkningen på råd og gi dem valgfrihet er ekstremt viktig, sier han.