– Politikerne begynner i feil ende

– Livet med arbeidsavklaringspenger (AAP) var lettere og mindre bekymringsfullt. Jeg kunne fokusere på viktige ting som å fullføre skolen, ikke bare sykdom og usikkerhet.

Marianne Myrén nipper forsiktig av en cappuccino. 19-åringen fra Sarpsborg var inntil nylig en av de rundt 28 000 unge under 30 år som mottar AAP. Nå er hun avhengig av sosialhjelp for å klare seg.

Ble fratatt ytelsen

Marianne fikk innvilget AAP i 2015, en sjeldenhet blant unge under 19 år. Da hadde hun omsider blitt utredet og fått påvist posttraumatisk stresslidelse, en tilstand hun hadde slitt med fra svært tidlig alder, med påfølgende selvmordsforsøk, angst og depresjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Grunnet de psykiske utfordringene går Marianne videregående på deltid. Hun kan ikke bo hjemme og må derfor forsørge seg selv. Fortvilelsen ble derfor stor da Nav i desember 2016 bestemte at Mariannes mentale helse ikke lenger var dårlig nok til å motta AAP.

– Det føltes som om livet gikk under. Hverdagen ble veldig vanskelig, forteller hun.

Avgjørelsen medførte drastiske omveltninger for 19-åringen, som nå lever med en konstant usikkerhet om hvordan hun skal få endene til å møtes.

Oppfølging til liten nytte      

Etter krav fra Nav gikk 19-åringen i behandling og hadde samtaler med fastlege mens hun mottok AAP. Hun har forståelse for at det kan være vanskelig for Navs saksbehandlere å vurdere tilfeller som hennes, men stusser likevel på avgjørelsen som ble gjort.

– Har man fått en diagnose vil den aldri forsvinne helt. Selv om symptomene blir svakere, betyr ikke det at man er frisk. Det betyr heller ikke at man ikke kan jobbe, men det kan påvirke om man føler seg klar til det, sier hun.

Vil skjerpe kravene

Regjeringen ønsker imidlertid å skjerpe kravet til dokumentert sykdom. I et forslag sendt på høring i 2016 vil de også redusere varigheten i AAP-ordningen fra fire til tre år for alle mottakere.

Arbeiderpartiet vil på sin side kutte AAP-ordningen fra fire til to år for mottakere født i 1990 eller senere. Etter de to årene skal en jobbgaranti fange opp de unge som trenger det.

Marianne er skeptisk til forslagene, til tross for at både regjeringen og Arbeiderpartiet lover bedre oppfølging fra Nav.

– Det blir feil tilnærming. God oppfølging fra Nav hjelper lite når arbeidsmarkedet ikke er tilrettelagt mine behov, fastslår hun.

Angriper symptomene, ikke årsaken

Mental Helse Ungdom (MHU) er enige med Marianne i at de foreslåtte endringene er lite hensiktsmessige.

– Politikerne begynner i feil ende, sier kommunikasjonssjef og tidligere leder i MHU, Adrian Lorentsson.

Han mener endringsforslagene går mer på å bekjempe symptomer og ikke den egentlige årsaken til at unge havner på AAP. Ifølge Lorentsson må det forebyggende arbeidet starte med bedre opplæring i psykisk helse allerede tidlig i grunnskolen.

– Det er jo merkelig at vi har et fag som lærer oss kroppens bestanddeler og oppgaver, men ikke hvordan vi tenker og føler, påpeker han.

Skreddersydde løsninger

Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (Napha) starter 75 prosent av all psykisk lidelse før folk fyller 25 år.

For mange inntreffer den første bøygen på videregående. Lorentsson mener mye handler om måten man blir møtt på som elev når man begynner å slite.

Han tror nøkkelen ligger i  å finne en middelvei, hvor eleven blir stilt krav til, men samtidig får skreddersydd løsninger for å takle sine utfordringer.

– Hvis du eksempelvis har to elever med depresjon, er det viktig å huske på at disse kan oppleve dette helt ulikt, sier han.

Forskere har funnet at elever som gir opp skolen ikke nødvendigvis har en psykisk lidelse, men at de har en økt risiko for å utvikle det i etterkant. Lorentsson understreker derfor den ekstreme viktigheten av å forebygge såkalte «dropouts».

– Unge uføre frarøves en viktig del av livet. Vi i Mental Helse Ungdom mener derfor utvidet rett til voksenopplæring burde finansieres som tiltak via Nav, sier han.  

Uheldig sykdomsfokus

Flere med psykiske lidelser står utenfor arbeidslivet enn tidligere, selv om det ikke har vært noen markant økning i omfanget av psykiske lidelser. Den nærliggende konklusjonen er at arbeidslivet er mindre inkluderende enn før, mener Lorentsson.

For å få unge med psykiske lidelser ut i varig arbeid, er det helt avgjørende at de får riktige og meningsfylte arbeidsoppgaver, understreker den tidligere MHU-lederen. Han sier Arbeiderpartiets forslag om et toårig stønadsløp etterfulgt av jobbgaranti bærer preg av at de unge skal ut i jobb for enhver pris, noe som kan slå uheldig ut.

– I et arbeidsmarked som dreier vekk fra ufaglært kompetanse blir det som å pisse i buksa for å holde varmen. Jeg vet om et Mensamedlem som ble satt til å klippe gress. Én ting er at det føltes meningsløst for ham, men i tillegg er det sløsing med ressurser for samfunnet.

Økt sannsynlighet for å bli uføre

AAP ble innført 1. mars 2010, som erstatning for de tre ordningene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Hensikten var å legge til rette for tidligere og tettere oppfølging av brukerne og raskere tilbakeføring eller overgang til arbeid.

Stipendiat Ragnhild Schreiner ved Frischsenteret har forsket på unge og AAP. I sine undersøkelser finner hun at AAP fører til klart svakere arbeidsmarkedstilknytning enn det dagpenger og sosialhjelp gjør.

Unge på AAP har også økt sannsynlighet for å bli uføretrygdet.

Uklar effekt av sykdomskrav

Selv om Schreiner tenker at å heve terskelen inn i AAP kan være en god idé, tror hun den kan være vanskelig å gjennomføre i praksis.

«Hvorvidt en person har nedsatt arbeidsevne er subjektivt og vil typisk avhenge av vedkommendes jobbmuligheter. Det er dermed svært vanskelig for ansatte hos Nav å gjennomføre vurderinger av arbeidskapasitet, og det er uklart hvor effektivt det er at regjeringen pålegger de som gjennomfører arbeidsevnevurderinger å stille strengere krav til sykdom», skriver hun i en e-post.

Hun tror heller ikke at å redusere varigheten på stønadsløpet er en løsning i seg selv, uten at det foreligger en form for jobbgaranti, slik Arbeiderpartiet foreslår.

Schreiner påpeker også at en god del av de unge på AAP ikke har dagpengerettigheter, og at det derfor kan tenkes at Nav-ansatte i blant gir unge arbeidsledige AAP i stedet for sosialhjelp.

«Et mulig virkemiddel for å få færre unge inn på AAP kan være å gjøre inngangskravene til dagpenger mindre strenge for unge», sier hun.

Foreløpig omriss

I 2014 gjorde Sintef en undersøkelse av AAP-ordningen, hvor de blant annet konkluderte med at oppfølgingen av brukerne er for dårlig og at unge uten alvorlig sykdom burde få annen hjelp.

Kommunikasjonen mellom brukere, fastleger og Nav bør ifølge rapporten bli tydeligere, slik at det blir lettere for Nav-ansatte å vurdere brukernes arbeidsevne.

Arbeiderpartiet ønsker en styrket oppfølging i Nav samt at etaten skal ha en forsterket plikt til å få unge ut i jobb, forteller partiets nestleder, Hadia Tajik. Klarer ikke Nav dette, skal oppgaven gå videre til kommunen.

– De unge skal få relevante jobbtilbud for sin kompetanse og arbeidsevne, og kommunene kan tilby mange forskjellige typer jobber. Vi kan kun oppfordre privat næringsliv eller organisasjoner til å ansette folk, men ved behov kan vi altså pålegge kommunen dette ansvaret, sier Tajik til Velferd.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hun understreker at Aps endringsforslag kun er et omriss av en aktivitetsreform, og at jobbgarantien i første omgang vil gjelde 1000 personer per år.

– Unntaksordninger vil bli gitt dem som har grunn til å bruke mer tid, sier hun.

Om lavere terskel for dagpenger kan være et alternativ for å få unge av AAP har ikke Ap diskutert.

– Det har ikke vært et tema, men jeg er i utgangspunktet tilbakeholden, da dagpenger er en universell ordning, sier Tajik.

Vil styrke arbeidsliv og skolehelsetjenesten

I likhet med Mental Helse Ungdom ønsker Ap et økt fokus på psykisk helse i grunnskolen. Partiet foreslår å øremerke penger i skolehelsetjenesten, for å få en egen bemanningsnorm for helsesøstre, hvor blant annet elektronisk tilgjengelighet via SMS og chat vektlegges, forteller Tajik.

– Vi skal også hente inspirasjon der det allerede jobbes godt. I Trøndelag er barne- og ungdomspsykiatrien tilgjengelig på de videregående skolene, og elever kan få inntil fem timers samtale uten vedtak eller utredning. Det kan være nok til å komme på rett spor, eller til å få tettere oppfølging, sier hun til Velferd.

Satser på lønnstilskudd og midlertidige ansettelser

Velferd har forsøkt å få et intervju med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, men har i stedet mottatt svar på e-post fra statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Morten Bakke. Han skriver at Aps forslag om et toårig stønadsløp er for kort for de som er i et utdanningsløp, som ofte er tre år.

«Derfor foreslår vi en periode på maksimalt tre år for alle, uavhengig av alder», skriver han.

Regjeringen er skeptisk til Aps jobbgaranti, og mener det er bedre å bruke lønnstilskudd enn å pålegge kommunene å skaffe unge jobb.

«Med lønnstilskudd kan de unge også velge å jobbe i ordinære bedrifter, og ikke kun kommunen», skriver Bakke.

Regjeringen vil i tillegg gjøre det lettere for bedrifter å satse på unge med økt adgang til midlertidige ansettelser.

Vektlegger tett oppfølging

Statssekretær Bakke virker ikke bekymret over Schreiners kommentar til at et kortere stønadsløp uten jobbgaranti ikke er en fullverdig løsning.

«Regjeringen er svært opptatt av at unge skal få oppfølging som er tilpasset deres utfordringer, slik at de ikke låses inn i passive trygdeløp. Derfor foreslår vi at de skal få en tettere oppfølging underveis», er hans kommentar.

På spørsmål om oppfølging av psykisk helse i skolen trekker Bakke fram 0-24 samarbeidet, som skal sørge for at færre barn og unge faller utenfor. Gjennom 25 tiltak skal alle som møter barn og unge, inkludert Nav og skolene, samarbeide bedre fram mot 2020.

I tillegg har regjeringen styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med en milliard kroner fra 2014 til 2017.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

«Vi ser nå at dette gir resultater med en tydelig vekst i antall helsesøstre, og 350 flere psykologer i kommune-Norge. Vi tror og håper kommunene vil bruke disse psykologenes kompetanse i skolene og skolehelsetjenesten», skriver Bakke.

Usikker framtid

Til tross for politikernes forsikringer er framtida fremdeles usikker for Marianne Myrén. Hvis hun klarer å fullføre skolen, er det få alternativer som gjør det mulig for henne å styre sin egen arbeidsdag i tilstrekkelig grad.

– Drømmen er å jobbe med barn og unge, og bruke mine erfaringer for å forebygge at andre skal oppleve det samme som jeg, forteller 19-åringen.

Hun håper arbeidslivet kan lære av fleksibiliteten i frivillige organisasjoner og hvordan de drifter sine verv. Som nyutnevnt leder for Mental Helse Ungdom Ytre Østfold, understreker hun at oppgavene lar seg gjøre fordi ansvaret kan deles med andre.