Norge er ikke på velferdstoppen

Publisert: 14. desember 2017 kl 10.43
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Det er en myte at de nordiske velferdsstatene er verdens dyreste, skriver Klassekampen. Det viser en ny rapport fra den danske fagforeningen 3F.

Med tall fra OECD viser rapporten at Norge netto bruker 18 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på offentlige, sosiale utgifter som pensjoner, sykepenger og uføretrygd. Det gir Norge 17. plass blant totalt 33 OECD-land. Øverst havner Frankrike, som bruker 28 prosent av BNP på sosialutgifter.

«Dette viser at forestillingen om at vi har et for dyrt velferdssystem ikke stemmer.»
Alexander Berg Erichsen, rådgiver i Fagforbundet

Nordisk trend

Inkluderes også private sosialkostnader, som private helseforsikringer, faller Norge ned til 21. plass. I en slik rangering hopper USA opp på andreplass med sosialutgifter som tilsvarer 29 prosent av BNP.

At Norge havner såpass langt ned på lista skyldes at vårt BNP er høyere enn i de fleste andre land.

Saken fortsetter under annonsen

Men til sammenligning har heller ikke våre naboland med lignende velferdssystemer de høyeste sosialutgiftene.

I netto offentlige sosialutgifter ligger Danmark på fjerde plass og Sverige på sjuende plass. Inkluderes private sosialutgifter havner Danmark på sjuende plass og Sverige på femte plass.

Frankrike, USA, Belgia og Nederland har alle høyere sosialutgifter enn de nordiske landene.

Skiller mellom brutto og netto

I rapporten skiller 3F mellom offentlige brutto- og netto utgifter. For de nordiske landene er det stor forskjell mellom disse beregningsmetodene fordi det skal betales skatt av mange av de sosiale ytelsene fra myndighetene, mens dette i flere andre land er skattefritt.

Ifølge tallene bruker Norge mindre enn OECD-snittet på alderspensjoner, helse og arbeidsmarkedstiltak, men mer på uføretrygd og støtte til barnefamilier.

Saken fortsetter under annonsen

– I Danmark blir det framstilt som om vi har enorme, offentlige sosiale utgifter. I det bildet mangler det at mye av de sosiale overføringene kommer tilbake i form av skatteinntekter, og det er ikke noe fokus på at det i andre land er høyere private sosialutgifter. Det skaper rett og slett noen misvisende oppfatninger og rangeringer, sier sjeføkonom i 3F, Frederik I. Pedersen til Klassekampen.

Koster ikke mer enn det smaker

Rådgiver i Fagforbundet, Alexander Berg Erichsen, er blant forfatterne av en rapport om offentlig ressursbruk Fagforbundet ga ut i sommer. Han mener OECD-tallene viser at norsk velferdsytelser og tjenester ikke koster mer enn det smaker.

– Dette viser at forestillingen om at vi har et for dyrt velferdssystem ikke stemmer. Selv om sysselsettingsandelen har falt litt i det siste, har vi fortsatt relativt mange i arbeid, og forskning gjort på Frisch-senteret viser at vårt sosiale sikkerhetssystem fører til flere i jobb, sier han til Klassekampen.