– Katastrofale resultater av norskopplæring

Norske kommuner som bosetter flyktninger, har en lovpålagt plikt til å tilby flyktningene et introduksjonsprogram på heltid. Målet med programmet er å sette flyktningene i stand til å delta i norsk arbeids- og samfunnsliv.

Hva slags opplæringstilbud flyktninger får, avhenger imidlertid av hvilken kommune de bosettes i. Mange kommuner følger ikke lovens pålegg om å sikre flyktningene et heltidsprogram, viser en fersk rapport fra forskningsstiftelsen Fafo.

Mer enn hver femte kommune oppfyller ikke kravet om å tilby heldagstilbud til deltakerne, og over 15 prosent innfrir ikke kravet om at introduksjonsprogrammet skal være helårlig, ifølge rapporten «Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker - for hvem?».

Rapporten analyserer introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, som hovedsakelig gis til flyktninger.

Forskningssjef Anne Brit Djuve ved Fafo overleverte rapporten til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug mandag, og den ble presentert på et frokostseminar i Fafo-regi i formiddag.

– Fortvilende

Flyktninger som får et introduksjonsprogram på heltid, har større overgang til arbeid enn de som ikke får et slikt tilbud. Det gjelder særlig for menn, viser Fafo-rapporten.

– Det er skuffende at så mange kommuner ikke har et heltidsprogram. Og det er overraskende, når de er lovpålagt å tilby det, sier Anne Brit Djuve til Velferd.

Innvandrings- og integreringsministeren er kritisk til at mange kommuner ikke gjør det de er pålagt.

– Det er fortvilende at ikke alle får et heltidsprogram. Kommunene gjør flyktningene en bjørnetjeneste når de ikke tilbyr dette, sa Sylvi Listhaug da hun tok imot Fafo-rapporten.

Flyktninger har ansvar for å integrere seg i samfunnet, men samfunnet har et hovedansvar for å legge til rette for at flyktningene skal klare dette, understreket statsråden.

– En del kommuner legger ikke til rette for at den enkelte flyktning skal greie seg i Norge, fastslo hun.

 Stort sprik mellom kommunene

Målet for introduksjonsprogrammet er at 70 prosent av deltakerne skal være i lønnet arbeid eller utdanning når de er ferdig med programmet. Det målet er ikke nådd.

Andelen som er i arbeid eller utdanning et år etter avsluttet program, har holdt seg stabilt på litt over 60 prosent de siste fem årene, ifølge Fafo-rapporten.

Resultatene varierer imidlertid sterkt fra kommune til kommune.

I Ås kommune er hele 80 prosent av flyktningene i arbeid eller utdanning fire år etter at de startet i introduksjonsprogrammet. I den andre enden finner vi Kongsvinger kommune, der bare 37 prosent er i arbeid eller utdanning.

– Selv når vi korrigerer for individuelle forskjeller mellom deltakerne er det stort sprik mellom kommunene, konstaterer Anne Brit Djuve.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Nye tiltak trengs

Mange deltakere i introduksjonsprogrammet får språkpraksis og arbeidspraksis, men resultatene av slik praksis er beskjedne. En av årsakene er at verken språkpraksis og arbeidspraksis gir deltakerne formell kompetanse, mener Fafo-forskerne.

Tiltakene i programmet fyller ikke gapet mellom kompetansen deltakerne har i utgangspunktet, og det som kreves i det norske arbeidsmarkedet, fastslår forskerne. De etterlyser derfor nye tiltak.

«Det er et stort behov for å utvikle utdanningsløp som er tilpasset voksne innvandrere, og som resulterer i formell kompetanse. Kanskje er tiden inne for et nytt veiskille i integreringspolitikken, ved etablering av fagopplæring tilpasset nyankomne», skriver forskerne i rapporten.

– Katastrofale norskresultater

Når det gjelder norskopplæringen for flyktninger og innvandrere, er det offisielle målet at deltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnsliv for øvrig.

Blant dem som har lite eller ingen skolegang når de kommer til Norge, er det imidlertid et mindretall som når et slikt nivå. Bare én av fem i denne gruppen som deltok i norskopplæring i 2007-2011, hadde bestått norskprøve 2 skriftlig eller høyere innen utgangen av 2016, viser Fafo-rapporten.

Å bestå norskprøve 2 innebærer at man forstår svært enkelt dagligspråk og kan uttrykke seg enkelt om emner knyttet til egen person og familie, nære omgivelser og arbeid.

En fallitterklæring

– Resultatet av norskopplæringen er katastrofalt dårlig. Det er nærmest en fallitterklæring når så få består norskprøven, sa Sylvi Listhaug da hun mottok Fafo-rapporten.

Listhaug varslet at hun vil skjerpe kravene til kommuner som bosetter flyktninger.

– Skal vi fortsette å bosette folk i kommuner med dårlige resultater? Er det riktig å bosette folk der tilbudet ikke er godt nok? spurte statsråden.

– Nå når vi har kontroll på innvandringen kan vi stille slike spørsmål. Resultatene står ikke i forhold til innsatsen. Jeg kommer til å stille klare krav til kommunene for å få bedre resultater.