Individuell jobbstøtte får dobbelt så mange ut i jobb

Hvert år brukes om lag åtte milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak i Norge, hovedsakelig rettet inn mot mennesker med nedsatt arbeidsevne. En fersk studie fra Folkehelseinstituttet tyder på at det vil være samfunnsøkonomisk svært lønnsomt å tenke nytt om hvordan disse midlene brukes.

Tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak har vært rettet inn mot skjermet arbeid og opplæring, for deretter å søke mot vanlig arbeid («train then place»).

I motsetning til dette innebærer tiltakene Supported Employment (SE) og varianten individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support, IPS) at deltakerne så raskt som mulig skal ut i vanlig, betalt arbeid på en ordinær arbeidsplass, med tett oppfølging («place then train»).

Omfattende studie

Denne tilnærmingen har vært brukt i USA og andre land i mange år, men har vært omstridt i Norge. En ny rapport fra Folkehelseinstituttet vil trolig bidra til å svekke skepsisen.

Folkehelseinstituttet har gjennomgått 38 studier av Supported Employment og IPS-tiltak fra 14 land. Av disse er det 21 studier som har undersøkt effekten av IPS sammenlignet med andre tiltak for personer med alvorlige psykiske lidelser.

Bedre resultater til samme pris

Alle de internasjonale studiene viser at overgangen til arbeid er klart større ved IPS enn ved andre tiltak.

– I gjennomsnitt var det mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i arbeid for dem som deltok i IPS-tiltak, fortalte forsker Heid Nøkleby ved Folkehelseinstituttet da hun la fram rapporten i begynnelsen av april.

Rapporten, som er laget på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, viser at IPS-tiltak koster omtrent det samme som tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak.

Overførbart til Norge

Erfaringene fra andre land er trolig overførbare til Norge, sier Nøkleby. Denne antakelsen styrkes av erfaringene fra et norsk forsøk med individuell jobbstøtte (IPS), som ble omtalt i Velferd 1-2017.

Evaluering av dette forsøket viser klart bedre resultater ved IPS enn ved tradisjonell oppfølging fra Nav.

Nye målgrupper

IPS er særlig utviklet for personer med psykiske lidelser. Det foregår imidlertid en rekke forsøk, både i Norge og andre land, der metoden benyttes for andre som trenger hjelp til å komme i arbeid.

Heid Nøkleby trekker fram ungdom og innvandrere som eksempler på mulige målgrupper.

– Det er grunn til å tro at man vil kunne oppnå gode resultater med IPS også for andre enn personer med psykiske lidelser, sier hun til Velferd.