I disse yrkene blir innvandrere mindre diskriminert

Publisert: 5. november 2017 kl 16.04
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Det tar lenger tid for nyutdannede med innvandringsbakgrunn å få jobb sammenliknet med majoriteten. De har også lavere lønn og har høyere risiko for å være overkvalifisert.

Men for de som har utdannet seg til lovregulerte profesjoner som førskolelærer, sykepleier eller lege er det annerledes.

Særlig de lisensierte helseprofesjonene, altså de som har et lovpålagt minstekrav til for eksempel utdanning og arbeidserfaring for alle utøvere av yrket, skiller seg positivt ut.

Lovregulerte profesjoner ser altså ut til å «beskytte» mot diskriminering
Ida Drange, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA

– Her ser vi at det er like lett for alle grupper å få jobb, og lønnsnivået er svært jevnt, sier forsker Ida Drange.

Drange jobber ved Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Sammen med professor Håvard Helland ved Senter for Profesjonsstudier, HiOA har hun undersøkt hvilke profesjonsutdanninger studenter med innvandringsbakgrunn søker seg til og deres arbeidsmarkedskarriere etter endt utdanning.

Forskerne har tatt utgangspunkt i statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og eksisterende forskning. Resultatet er en grundig kunnskapsstatus på feltet.

Saken fortsetter under annonsen

Formelle krav gir mindre diskriminering

Det er mindre forskjeller mellom personer med minoritet- og majoritetsbakgrunn i lovregulerte profesjonsyrker enn i andre høyutdanningsgrupper. Dette mener forskerne kan skyldes den formelle godkjenningen disse yrkene krever.

– En lisensiert profesjonsutdannelse innebærer at staten bekrefter at en kandidat tilfredsstiller visse fagkrav. I andre yrker er det arbeidsgiver selv som må foreta denne «kontrollen». Det gir større rom for forskjellsbehandling, forklarer Håvard Helland.

– At det utdannes et begrenset antall kandidater til disse yrkene har også noe å si. Det er lite rom for å diskriminere ved ansettelser når man har klare utdanningskrav og få søkere, sier Drange. 

– I tillegg finner vi høy grad av fagorganisering innen profesjonene, noe som også reduserer muligheten for diskriminering ved opprykk, ansettelser og lønnsfastsettelse, fortsetter forskeren.

Saken fortsetter under annonsen

Praksis er positivt

At profesjonsutdanningene gjerne inneholder praksisperioder er også gunstig for å utjevne forskjeller.

– Praksisbasert undervisning gir erfaring og kontakter. Det kan være særlig positivt for minoritetsstudenter som ikke nødvendigvis sitter på like store nettverk som majoritetsstudenter, sier Håvard Helland.

Mer diskriminering av ingeniører

Men ikke alle profesjonsutdanninger stiller likt. Det er for eksempel større lønnsforskjeller mellom ingeniører med og uten innvandringsbakgrunn, og arbeidsledigheten er høyere blant ingeniører med innvandringsbakgrunn.

Saken fortsetter under annonsen

I motsatt ende av skalaen befinner helseprofesjonene seg. Blant leger, tannleger og sykepleiere er det ingen forskjeller i sysselsetting og lønn blant personer med majoritets- og minoritetsbakgrunn. For førskolelærere er tallene også gode.

– Lovregulerte profesjoner ser altså ut til å «beskytte» mot diskriminering både ved inngangen til arbeidslivet, og gjennom karrieren. Det gjelder både yrkene som krever lang utdannelse, som lege og tannlege, og de kortere profesjonsutdanningene, som sykepleier og førskolelærer, sier Ida Drange.

Referanse:

Ida Drange og Håvard Helland (2017): «Studenter med innvandringsbakgrunn i profesjonsutdanningene – rekruttering og arbeidsmarkedskarriere», i Sølvi Mausethagen og Jens-Christian Smeby (red.): Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse, Universitetsforlaget.

VITEN+PRAKSIS

Denne artikkelen er opprinnelig publisert av nettmagasinet Viten+praksis, som utgis av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). For flere forskningsnyheter fra Viten+praksis klikk her.