Hvitsnippkriminalitet mer problematisk enn trygdesvindel

Hvert år blir hvitsnippforbrytere dømt for økonomisk kriminalitet til enn kostnad av drøyt én milliard kroner. Men det er bare toppen av isfjellet, ifølge en rapport fra Manifest Tankesmie.

Hvitsnippkriminalitet koster samfunnet om lag 12 milliarder kroner årlig, anslår tankesmia i rapporten «Toppen av isfjellet. Omfanget av hvitsnippkriminalitet i Norge».

Rapporten er skrevet av professor Petter Gottschalk ved handelshøyskolen BI og samfunnsøkonom Lars Gunnesdal i Manifest Tankesmie. De påpeker at anslaget er usikkert, og at det reelle omfanget av slik kriminalitet kan være langt høyere.

Hvitsnippkriminalitet defineres i rapporten som økonomisk kriminalitet begått av personer som misbruker sine posisjoner til å berike seg selv eller virksomhetene de er tilknyttet.

Mindre omfang av trygdesvindel

Anslaget over hvitsnippkriminalitet bygger på vurderinger fra en gruppe av uavhengige eksperter. Samme metode ble brukt da analyseselskapet Proba i 2011 og 2013 gjorde anslag over omfanget av trygdesvindel.

Oppdatert til 2015-kroner vil Probas tall for trygdesvindel være på om lag ti milliarder kroner i året.

Også dette anslaget er beheftet med usikkerhet, og andre beregninger gir lavere tall. Eksempelvis anslo analyseselskapet SAS Institute i 2013 at trygdesvindel ikke beløp seg til mer enn 1,5-2 milliarder kroner årlig.

Ulik omtale

Selv om anslagene er usikre, tyder de på at omfanget av hvitsnippkriminalitet kan være vesentlig større enn omfanget av trygdesvindel. Det reflekteres imidlertid ikke i medienes omtale av slik kriminalitet, mener Petter Gottschalk og Lars Gunnesdal.

Mediene retter mye oppmerksomhet mot trygdesvindel, og det framstår som et betydelig samfunnsproblem. I kontrast til dette omtales hvitsnippkriminalitet som enkeltsaker, ikke som samfunnsproblem, påpeker de i «Toppen av isfjellet».

Antyder klassejustis

Også innsatsen for å bekjempe de to typene kriminalitet er ulik. Mens arbeidet for å ta trygdesvindlere er trappet opp, går mange hvitsnippkriminelle fri.

Andelen politianmeldelser fra Nav som blir henlagt, ble redusert fra 24 prosent i 2011 til 15 prosent i 2015. Samtidig henlegger politiet i Oslo 90 prosent av anmeldelsene av konkurskriminalitet, ifølge Manifest-rapporten.

Gottschalk og Gunnesdal antyder at ulik behandling av trygdesvindel og hvitsnippkriminalitet kan være et utslag av klassejustis. Hvitsnippkriminalitet blir ikke begått av de fattige, de utslåtte, de arbeidsløse, men av mennesker i maktposisjon, noen ganger høyt oppe i samfunnseliten, påpeker de:

«Det fins derfor en fare for at hvitsnippkriminalitet ikke blir oppfattet som virkelig alvorlig kriminalitet, fordi den ikke omfatter vold, og fordi den blir utført av bedrestilte borgere.».

Undergraver tillit

Hvitsnippkriminalitet kan undergrave hele det tillitsbaserte samfunnssystemet. Det kan skape mistillit til toppledere i næringslivet, myndighetene og det politiske liv, og derfor bør kampen mot slik kriminalitet intensiveres, mener forfatterne av Manifest-rapporten.

«Det er etter vårt syn ikke godt og saklig begrunnet i samfunnets interesser hvis det er slik at myndighetene slår hardere og mer spektakulært ned på trygdesvindel enn på hvitsnippkriminalitet», fastslår Petter Gottschalk og Lars Gunnesdal.