Forventer sammenstøt i Jerusalem

I dag arrangeres den første fredagsbønn i Al Aqsa-moskeen etter at israelske myndigheter forrige fredag besluttet å avlyse fredagsbønnen og stenge Haram al Sharif, hvor Al Aqsa - moskeen ligger. Haram al Sharif, som av jødene kalles tempelhøyden, har stor betydning både for muslimer, jøder og kristne. Stedet regnes derfor som et av de mest religiøst omstridte områdene i verden. Israelske soldater forbereder seg også på mulige sammenstøt både på Vestbredden og i Gaza, melder den israelske avisen Haaretz: 

– Situasjonen på Vestbredden har blitt verre den siste tiden. Det settes opp flere sperringer som gjør det umulig å bevege seg normalt. I tillegg merker vi at det er mer israelsk tilstedeværelse her i form av soldater både her på Vestbredden og i Øst- Jerusalem, forteller Salah Abu Laban på telefon fra Betlehem på Vestbredden.

Beslutningen om å stenge Haram al Sharif var en konsekvens av at to israelske palestinere skjøt mot israelsk politi like ved helligstedet. Angrepet resulterte i at tre palestinere ble skadet, og to israelske politifolk ble drept.  Dette er første gang på flere år at helligstedet, der Al Aqsa-moskeen ligger, stenges, og israelske myndigheter har nå innført strenge sikkerhetstiltak for å komme til stedet. Sikkerhetstiltakene har ført til massive demonstrasjoner.

Vi kan både se og merke at den israelske tilstedeværelsen har blitt skjerpet, og at soldatene utøver mer vold og flere arrestasjoner enn før dette skjedde

Abu Laban understreker at han, i likhet med flere tusen palestinere på Vestbredden, ikke har tillatelse til å krysse separasjonsbarrieren som deler Vestbredden og Israel, og at han derfor ikke har merket noe direkte til situasjonen i Jerusalem. Han forteller at den siste tidens hendelser også merkes i Betlehem, en 40 minutters kjøretur unna Jerusalem:

– Vi kan både se og merke at den israelske tilstedeværelsen har blitt skjerpet, og at soldatene utøver mer vold og flere arrestasjoner enn før dette skjedde, sier Abu Laban.

Onsdag kveld oppfordret muftien i Jerusalem imamer i Jerusalem og omkringliggende områder å legge fredagsbønnen til Al Aqsa-moskeen i stedet for i egne moskeer. Flere politiske ledere har også tatt til orde for en sinnedag, som en reaksjon på at israelske myndigheter sine sikkerhetstiltak.

Haram al Sharif administreres av Jordan gjennom den islamske Waqf-stiftelsen, men Israel okkuperte Øst-Jerusalem i 1967 og avgjør til enhver tid hvem som får adgang. Jøder har adgang, men har forbud mot å be der. Waqf kaller de nye israelske sikkerhetstiltakene et brudd på enigheten med israelske myndigheter om status quo for Haram al-Sharif.Palestinerne frykter at Israel forsøker å ta kontroll over Haram al-Sharif, noe statsminister Benjamin Netanyahu forsikrer ikke er tilfelle.

Får ringvirkninger

Også i Gaza frykter mange at situasjonen er opptakten til en ny krig mellom Israel og Hamas.

– Denne situasjonen minner oss om det som skjedde under opptakten Gaza-krigen i 2014, da Israelske myndigheter trappet opp angrepene sine mot Al Aqsa, og angrepene på Gaza, sier Ahmed Al Kabariti, journalist bosatt i Gaza.

Mange sivile sliter fremdeles med de enorme skadene som ble påført under forrige krig. For dem er det et mareritt å i det hele tatt forestille seg at en ny krig kanskje er på vei

Han forteller at det også i Gaza arrangeres demonstrasjoner i forbindelse med dagen:

– Vi forventer spenninger i form at sammenstøt mellom lokale og den israelske befolkningen ved Gazas østre grense. Hamas arrangerer lokale demonstrasjoner her, og på Vestbredden forventes det samme. Men hovedspørsmålet vi stiller oss her, er hvordan det kommer til å gå med demonstrantene

Senest i juni meldte israelske medier om at en rakett var avfyrt fra Gaza, som landet i det israelske området Sha'ar Hanegev. Som et svar på angrepet gikk israelske fly til angrep på flere palestinske mål. Blant målene var Hamas' baser nær Rafah og Gaza by, i tillegg til områder sørøst for Gaza by. Verken israelere eller palestinere ble skadet i angrepet, men Al Kabariti forteller at folk frykter at en fjerde krig nærmer seg:

– Folk er veldig redde. Mange sivile sliter fremdeles med de enorme skadene som ble påført under forrige krig. For dem er det et mareritt å i det hele tatt forestille seg at en ny krig kanskje er på vei, avslutter Al Kabariti.