Forandring fryder

Siden oppstarten i 2004 har Forandringsfabrikken hentet inn unges erfaringer rundt blant annet skole, barnevern, psykisk helse, vold og overgrep, kriminalomsorg, Nav, sykehus og mottak av flyktninger.

Den ideelle stiftelsen har dessuten jobbet hardt for å spre sitt grunnleggende syn om at barn og unge besitter mye verdifull kunnskap, som voksne og fagfolk bør lytte til.

Løfter unge stemmer

Marit Sanner og Eva Dønnestad grunnla Forandringsfabrikken i Kristiansand etter å ha jobbet sammen i Redd Barna. Sammen hadde de en visjon om å utvikle og forbedre de ulike velferdsordningene for barn og unge her til lands, i tett samarbeid med barn.

– Norge har altfor få systemer for å inkludere barns råd i utvikling av tjenester. Dette gjør at tjenestene blir mindre nyttige, understreket Marit Sanner da Velferd intervjuet henne tidligere i høst.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Derfor lytter Forandringsfabrikken til unge som fremdeles er i de ulike hjelpesystemene. I 2008 fikk fabrikken hovedkontor i Oslo og begynte samtidig å promotere de unges erfaringer som «kunnskapen fra barn».

Fordi de sitter på nettopp viktige erfaringer og kunnskap, kalles de proffer. Proffene kommer fra hele landet – fra Alta til Kristiansand. De forteller om når hjelpesystemene gir god hjelp og når de ikke gjør det.

• Les mer om Marit Sanner i Aktuell profil: Forandringspådriveren

Går tett på makteliten

I møte med hele skoleklasser, institusjoner og andre samlinger med ungdom, ber Forandringsfabrikken de unge om å komme med konkrete råd til forandring. Hovedsvarene samles og videreformidles i for eksempel oppsummerende magasiner, kortfilmer eller på nettsteder.

Alle som har deltatt i et prosjekt eller en høring kan bli med på å presentere svarene som proffer. Sammen reiser de rundt og holder foredrag på fagdager og konferanser, eller på møter i Stortinget, departementer og direktorater.

Møtes med kjærlighet

Gjennom Forandringsfabrikken får proffene dessuten en sosial arena hvor de møter genuin forståelse for sin situasjon av både vokse og jevnaldrende. I tillegg til å lære mye om andre og seg selv, får de bedre selvtillit gjennom dette samarbeidet.

Velferd har snakket med fire proffer, og de er ikke i tvil om hvorfor de trives så godt hos Forandringsfabrikken.

– Her blir vi lyttet til og møtt med kjærlighet, er den samlede beskjeden fra Hibaq, Kristina, Anika og Kristoffer.

Alle påpeker de at kjærlighet er en mangelvare i systemene. Dermed gjør det ekstra godt at kjærlighet finnes i overflod hos fabrikken.

Bli bedre kjent med forandringsproffene:

• Barnevernsproffen Hibaq (18)
• Psykisk helse-proffen Anika (19)
• Nav-proffen Kristoffer (22)
• Barnevernsproffen Kristina (18)

Forandrer med varme

Med en fredsfilosofi bygget på arv etter Mahatma Gandhi og Nelson Mandela forsøker Forandringsfabrikken derfor å skape en nær dialog basert på mot, kjærlighet, trygghet og respekt.

De arbeider tettest mulig på ansvarlige myndigheter og fagfolk, slik at barna personlig får møte voksne med makt og muligheter til å forandre.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Mange av de unge har et negativt forhold til makt, opplyser Marit Sanner.

– God tone mellom ungdommen og makta er derfor helt avgjørende for at proffenes råd blir tatt på alvor, forklarer hun.

Sanner forteller at forandringsmetodikken er inspirert av Participatory Learning and Action (PLA). En strategi som går ut på at de unge formidler erfaringer og råd til systemene i Norge gjennom foto, film, plakater og illustrasjoner, i tillegg til dialog.

Endrer holdninger og lovverk

På denne måten har Forandringsfabrikken slått seg opp innen sosialt entreprenørskap. I 2010 ble de kåret til Årets sosiale entreprenør av Ferd Sosiale Entreprenører. Året etter ble fabrikken tildelt Karl Evangs pris av Helsetilsynet, og Marit Sanner ble utnevnt til Ashoka Fellow – en internasjonal anerkjennelse for sosiale entreprenører.

I tillegg til å bidra til viktige holdningsendringer blant myndigheter og fagfolk, har også fabrikkens arbeid ført til konkrete lovendringer. Barnevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven er eksempler hvor fabrikken har fått til nettopp forandring.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fabrikkleder Sanner bekrefter at de møter mye politisk velvilje. Likevel tar ikke staten alltid Forandringsfabrikkens råd på alvor, slik at de unges stemmer kan påvirke beslutninger på nasjonalt nivå. Derfor har fabrikken et glassklart mål.

– Håpet er at barn og unges kunnskap skal bli like selvfølgelig i samfunnsutviklingen som forskningskunnskap, sier Sanner til Velferd.

Statsministeren: – Forbedrer andre barns liv

En viktig milepæl for Forandringsfabrikken var derfor åpningen av et eget kunnskapssenter for barn og unges kunnskap i Oslo 28. august i år.

Kunnskapssenteret er trolig enestående i Europa, ifølge Sanner. Senteret er det eneste i sitt slag som innhenter barns kunnskap uten analyser og tolkning fra voksne.

Flere profilerte politikere var til stede under åpningen, inkludert barne- og likestillingsminister Solveig Horne og statsminister Erna Solberg. Sistnevnte var svært imponert over hva fabrikken og proffene har fått til så langt.

– Rådene dere gir er verdifulle for alle oss som skal fatte beslutninger. Det er tøft det dere gjør. Proffene gjør livet til de barna som kommer etter bedre, sa hun til de oppmøtte.