Folk mangler mat i velferds-Norge
Vi kaster spiselig mat for tusenvis av kroner, og mat synes ikke å være en mangelvare. Men det finnes folk og familier i Norge som verken har nok mat til å dekke matbordet eller til å smøre matpakker til barna.
Anslagsvis 150 000 mennesker i Norge har opplevd å ikke ha nok å spise det siste året. Det går fram av en studie om matfattigdom gjennomført av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
– Det er alvorlig at vi har folk som sier de ofte ikke har nok mat til å dekke matbordet i et velferdsland som Norge, sier forsker Silje Elisabeth Skuland som står bak undersøkelsen.
– Det er skambelagt å ikke kunne sørge for familien, sier hun og viser til at det kanskje kan være ekstra vanskelig siden det dreier seg om en så marginalisert gruppe som lett kan føle seg marginalisert.
Mange må begrense matbudsjettet
Forskeren skiller mellom matmangel og en alvorlig form for matmangel, hvor vel tre prosent av befolkningen sier de ofte eller noen ganger ikke har hatt nok å spise.
Tallene er ikke urovekkende høye for den mest alvorlige formen, også kalt matusikkerhet. I studien benytter Skuland begrepet matusikkerhet for å belyse hvordan nordmenn ser matbehovet sitt dekket (se faktaboks).
I tillegg til å vise tall fra Norge, tar studien for seg land som USA, Frankrike, Canada og Storbritannia hvor tallene på alvorlig matusikkerhet varierer fra fem til 15 prosent.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– Det er mulig at våre velferdsordninger slår positivt ut. Likevel er det alvorlig for dem det gjelder, og problemet blir ikke mindre for denne gruppen ved å ikke rette fokus mot det, sier forskeren.
Mens den mest alvorlige formen for matusikkerhet ikke er så utbredt, sier hele 40 prosent at de i løpet av det siste året har måttet begrense matbudsjettet og kjøpe billigere mat for å få råd til andre ting.
– Grunnene til dette kan variere fra husholdning til husholdning. Det kan også være et mål på hvordan folk prioriterer pengene sine, sier Skuland.
Unge og arbeidsledige i risikogruppen
Undersøkelsen viser at det er unge mennesker med lav inntekt, samt de som har en usikker tilknytning til arbeidslivet som har størst risiko for matusikkerhet.
Aller mest utsatt er arbeidssøkende, hjemmeværende, deltidsansatte og studenter med ustabil inntekt. Silje Elisabeth Skuland er ikke overrasket over at lav inntekt kan spille inn, og at unge er utsatt.
– Unge har ofte dårlig råd og heller ikke så lang erfaring med å tilpasse matbudsjettet, sier hun.
Overraskende for pensjonister og trygdede
Tallene for pensjonister og trygdede, viser derimot at disse to gruppene ikke er blant dem med den alvorligste formen for matusikkerhet. Ingen i disse gruppene rapporterte at de ofte eller noen ganger ikke har nok å spise.
– Det er overraskende, sier Skuland. Hun tror det henger sammen med å ha en stabil inntekt som gjør situasjonen forutsigbar.
Det er også mulig at pensjonister og trygdede over tid har måttet tilpasse seg et lavt matbudsjett, planlegger og handler ut fra det.
De har lært å være sparsommelige og holde matbudsjettet så lavt som mulig. På den måten unngår de å gå tomme for mat. Kanskje de tar handleturer hvor maten er rimeligere, og de har bedre tid til å finne gode tilbud i den grad det er mulig, forklarer forskeren.
Unge og studenter uten stabil inntekt, derimot, har kanskje ikke lært å tilpasse seg i samme grad, ifølge forskeren som tror det er mulig å lære seg å leve på lavbudsjett.
Alle er utsatt for matusikkerhet
Skuland beskriver matusikkerhet som noe som ofte inntreffer plutselig og kan være midlertidig på grunn av uforutsette situasjoner hvor den enkeltes hverdag plutselig blir usikker og uforutsigbar.
– Matusikkerhet er derfor en situasjon alle kan komme i. Det kan dreie seg om sykdom, tap av inntekt, ekstra store økonomiske utgifter eller for eksempel å bli skilt.
– Det er når inntekten blir ustabil eller uteblir at problemene oppstår. Lav inntekt er ikke nødvendigvis grunnen. Folk kan også sitte på store verdier og likevel oppleve matusikkerhet, men lav inntekt er ofte årsaken, sier Skurland.
– Derfor er det viktig å få matusikkerhet fram i offentligheten.
Trenger penger, ikke kostholdsråd
Skuland viser til at den offentlige debatten om ulikhet i matveien i Norge har først og fremst vært opptatt av kostholdsråd.
– Det hjelper ikke med kunnskap om mat når det er penger en trenger, sier hun.
– Folk trenger nok mat, god og sunn mat, ikke bare råd om ernæring. Og det er ikke alltid nok å planlegge økonomien, prioritere og følge med på råd og tips.
Et gratis skolemåltid ville hjelpe for dem det gjelder, foreslår hun som et eksempel på tiltak.
Ta en tur til fattighuset
Hun har følgende oppfordring til politikere og maktpersoner:
– Ta en tur til Fattighuset i Oslo og bli realitetsorientert! Folk er nødvendigvis ikke der for en lang periode, men for dem det gjelder kan det oppleves som å nå et bunnivå. De som jobber der kan fortelle om stigende pågang, men det fanges ikke opp i statistikk, sier Skuland.
Forskeren viser til at barnetrygden har stått stille siden 90-tallet og ikke fulgt prisveksten. Utgifter til skolefritidsordninger gjør for mange store utslag på familieøkonomien. Hun trekker også fram at mat dreier seg om lang mer enn å bli mett.
– Mat er også en del av det sosiale livet eller i motsatt fall utestengelse, sier Skuland og trekker fram et annet eksempel.
– Det kan være alenemoren som ikke kan gå ut med jobben fordi hun ikke har råd til å spise ute sammen med kollegaene sine.
