Får flere funksjonshemmede i jobb

I Sverige er hele 62 prosent av de funksjonshemmede i arbeid. I Norge er andelen bare 46 prosent. Det går fram av en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

For befolkningen som helhet er arbeidsdeltakelsen nesten like stor i de to landene. I lys av dette er det påfallende med en forskjell på hele 16 prosentpoeng i funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet.

Flere tiltak i Sverige

En av forklaringene på at Sverige har lyktes bedre enn Norge med å inkludere funksjonshemmede i arbeidslivet, kan være at svenske myndigheter har satset sterkere på jobber spesielt for denne gruppen.

I prosent av antall funksjonshemmede har Sverige langt flere på statlige sysselsettingstiltak rettet mot funksjonshemmede enn Norge, påpeker forfatterne av SSB-rapporten.

«Om vi antok at Norge hadde et like stort volum av sysselsettingstiltak som Sverige, ville sysselsettingsprosenten for funksjonshemmede i Norge økt med rundt 6 prosentpoeng», skriver de.

Ikke noe nytt

Tallene i SSBs rapport er fra 2015, men gapet i funksjonshemmedes arbeidsdeltakelse mellom Norge og Sverige er ikke noe nytt fenomen, påpeker professor Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning.

Tøssebro er en av Norges fremste forskere på spørsmål i skjæringspunktet mellom funksjonshemning og politikk.

– I OECD-statistikk har Sverige lenge framstått som et land med høy sysselsetting av funksjonshemmede, mens Norge har framstått som middelmådig, påpeker han.

Et stort tankekors

– Det er et stort tankekors at Norge framstår som så middelmådig, sier Tøssebro. Han mener Norge har alle forutsetninger for å lykkes med å få funksjonshemmede i arbeid.

Norge har en høy sysselsetting, og land med høy sysselsetting har generelt høyere arbeidsdeltakelse blant funksjonshemmede enn andre land. Vi har også mange tiltak rettet mot funksjonshemmede, og det gir også normalt økt sysselsetting for denne gruppen, påpeker han.

Reelle forskjeller

Måten statistikk føres på varierer fra land til land, og metodiske forskjeller kan påvirke resultatene. Men dette kan ikke forklare gapet i sysselsetting mellom Sverige og Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.

SSB-rapporten ser på om ulike definisjoner av funksjonshemming i Sverige og Norge og ulik utforming av undersøkelsene i de to landene kan påvirke sysselsettingsstatistikken. Den konkluderer med at slike faktorer bare kan forklare 3,4 prosentpoeng av forskjellen i sysselsettingsandel.

«Brorparten av forskjellen på 16 prosent synes derfor å skyldes reelle forhold på arbeidsmarkedet», fastslår rapporten.

Bør undersøkes

Professor Jan Tøssebro mener det er flere metodiske ulikheter enn de SSB tar opp, men han er enig i statistikkene i de to landene avdekker reelle forskjeller i Sveriges favør.

Hva forskjellene skyldes, vet man imidlertid lite om. Til tross for at det i mange år har vært kjent at Sverige lykkes bedre enn Norge på dette området, er det forsket lite på hvordan dette kan forklares.

– Det er mange ulike faktorer som burde vært undersøkt, sier Tøssebro. Han nevner blant annet ulikheter i sykelønnsordningen, næringsstruktur, arbeidsgiveres holdninger, hva som skjer med folk som får en funksjonshemning midt i livet og rekruttering av unge med funksjonsnedsettelser.

Arbeids- og sosialdepartementet burde gå inn i dette, mener NTNU-professoren.

– Sverige ligger ikke langt unna det som kunne være enn rimelig målsetning for sysselsetting av funksjonshemmede. Norge ligger mye dårligere an. Derfor bør man undersøke hva som kan forklare forskjellene mellom Norge og Sverige.

– Interessant forskjell

Norge har ikke klart å øke funksjonshemmedes arbeidsdeltakelse selv om dette har vært et av målene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) siden 2001.

Derfor er det svært god grunn til å se på hva vi kan lære av de svenske erfaringene, mener Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

– Det er interessant å merke seg forskjellen i funksjonshemmedes arbeidsdeltakelse mellom Sverige og Norge. Norske myndigheter bør undersøke hva som fungerer i Sverige. Vi vet blant annet at det i den svenske modellen er flere statlige arbeidstiltak for funksjonshemmede, påpeker generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

Elvestad understreker at det er utfordringer for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet også i Sverige, og at det er trekk ved det svenske arbeidslivet som det er grunn til å være på vakt mot.

– Det er mange som er i midlertidige jobber i Sverige. Det må vi unngå. Vi er opptatt av at funksjonshemmede skal ha trygge, faste jobber.