– Å jobbe gir meg selvtillit

– Jeg gledet meg til mandagene. Det var møkk kjedelig å sitte hjemme i helgene, så jeg gledet meg til å komme på jobb på mandag.

Daniel Kristoffersen forteller entusiastisk om jobben han hadde i en møbelbutikk på Hønefoss før jul. Det var en midlertidig jobb som bare varte en måned, men den betydde mye for 22-åringen. Han fikk skryt fra arbeidsgiveren og kjente arbeidsgleden på kroppen.

– Det gjorde noe med selvtilliten min å oppleve at jeg fungerte i en jobb og at jeg fikk positive tilbakemeldinger.

– Det ble helt stopp. Med jobb, utdanning og alt.

Med i forsøksprosjekt

– Jeg har alltid slitt med sosial angst, og det har bygd seg opp. Når ting blir vanskelig har jeg lett for å trekke meg inn i meg selv, forteller Daniel.

– Jeg har ønsket å komme ut i jobb, tjene penger, bli selvstendig. Men det er vanskelig å få seg jobb, å søke på jobb, når du sliter med sosial angst.

Ønsket om en jobb gjorde at Daniel var kvalifisert for å komme med i forsøksprosjektet Individuell jobbstøtte, som Hadeland IPS driver på Daniels hjemsted, Gran på Hadeland.

Prosjektet er et samarbeid mellom Nav, spesialhelsetjenesten og kommunene om å hjelpe mennesker med moderate eller alvorlige psykiske lidelser ut i ordinært arbeid.

Det var Daniels far som tipset ham om prosjektet etter å ha hørt om en annen ung gutt som hadde fått hjelp der til å komme i jobb.

Også Daniels behandler ved DPS (distriktspsykiatrisk senter) mente at dette tiltaket var det rette for ham.

Tradisjonelt har psykisk syke fått tilbud om arbeidstrening i skjermede bedrifter, men ved Individuell jobbstøtte får deltakerne hjelp til å få en vanlig lønnet jobb på en ordinær arbeidsplass.

Deltakerne får individuell oppfølging fra en jobbspesialist, som samarbeider tett med arbeidsgivere og behandlingsapparatet.

Jobb i barnehage

Daniel ble koblet til jobbspesialist Malin Bergseth i Hadeland IPS, og dermed begynte ting å skje.

– Malin spurte hva jeg hadde lyst til å jobbe med. Jeg opplevde at hun var interessert i å bli kjent med meg og at hun støttet meg, sier Daniel og ser bort på jobbspesialisten.

– Det er viktig å finne ut hva han vil og hva han passer til. Daniel liker fysisk, variert arbeid, så en jobb på kontor vil for eksempel ikke være noe for ham, sier Malin Bergseth.

Daniel liker å være sammen med barn, og sammen har de funnet ut at å jobbe i barnehage kan passe for ham. To dager etter at Velferd møter Daniel, skal han prøve seg i en barnehage i nærheten.

Styreren i barnehagen har møtt Daniel og er svært positiv til den unge jobbsøkeren.

– Mannfolk er mangelvare i barnehager, konstaterer Malin Bergseth.

Pilotprosjekter

Individuell jobbstøtte som metode for å få folk med psykiske lidelser ut i arbeid, har vært prøvd ut med godt resultat i andre land.

Metoden er bedre kjent under den engelske forkortelsen IPS (Individual Placement and Support) og er også tatt i bruk en rekke steder i Norge.

Hadeland IPS og fem andre pilotprosjekter i ulike deler av landet har jobbet med Individuell jobbstøtte siden 2012, og nå foreligger en evaluering av hva de har oppnådd.

Forskere ved Uni Research har fulgt 229 personer som har fått tilbud om Individuell jobbstøtte på de seks stedene. De er sammenlignet med en kontrollgruppe på 181 personer som fikk en høykvalitetsversjon av ordinær oppfølging fra Nav.

Gode resultater

Evalueringen viser at Individuell jobbstøtte gir langt bedre resultater enn den vanlige oppfølgingen fra Nav. Dette er noen av forskernes funn:

• Etter 18 måneder var 37 prosent av deltakerne i prosjektet i jobb, mot 27 prosent i kontrollgruppen.
• Deltakerne rapporterte om vesentlig bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse og færre symptomer på depresjon enn kontrollgruppen.
• De som deltok i prosjektet hadde også en vesentlig større tro på at arbeid var bra for helsa enn personene i kontrollgruppen.

– Deltakelse i prosjektet har hatt en enorm effekt på brukernes fornøydhet, forteller Silje Evensen Reme, som er en av forskerne bak evalueringen.

– Nesten alle brukerne er fornøyd. De opplever å bli tatt på alvor, å bli spurt om hva de selv vil. De opplever at det gir mening å delta i tiltaket.

God samfunnsøkonomi

Forskerne er forsiktige med å anslå den samfunnsøkonomiske betydningen av prosjektet. Det avhenger av om deltakerne får en varig tilknytning til arbeidslivet.

Blir folk i jobb i fire år, vil satsingen være lønnsom om de har en årsinntekt på 184 000 kroner. Fortsetter de å jobbe ut over det, vil terskelen for at tiltaket skal være lønnsomt være enda lavere.

– Erfaringer fra andre forsøk med metoden viser at mange vil bli i jobb, og da vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt, konstaterer Reme.

Utfordrende samarbeid

Satsingen på Individuell jobbstøtte har bydd på utfordringer både for Nav og for det psykiske behandlingsapparatet.

– Det er uvant for helsevesenet å tenke arbeid. Og det er uvant for Nav å bli direkte involvert i behandlingsforløpet, påpeker Reme. Hun er selv psykolog og mener skepsisen har vært størst i hennes egen profesjon.

– De har vært en viss skepsis til å få jobbspesialister inn i behandlingsteamet. Behandlere kan lett bli overbeskyttende og ønske å skjerme pasientene. Individuell jobbstøtte innebærer en måte å tenke på som er ganske ny i helsevesenet.

Mange unge sliter

Unge mennesker som Daniel utgjør en stor andel av dem som har vært med i forsøket med Individuell jobbstøtte. 37 prosent av deltakerne i de seks pilotprosjektene har vært under 30 år.

– Hos oss har nok andelen vært enda høyere, sier prosjektleder Kine Nan Lium ved Hadeland IPS. Hun mener Individuell jobbstøtte er en viktig satsing for å hindre at unge ender på uføretrygd.

Statistikken viser at utfordringene er store. Om lag en tredel av de som blir uføre i Norge, blir det på grunn av psykiske lidelser. Blant unge er andelen enda høyere, og den er økende. Blant dem som blir uføre før de fyller 40 år, er det hele seks av ti som har psykiske lidelser.

Ingen arbeidsevnevurdering

Kriteriene for å få tilbud om Individuell jobbstøtte er enkle og tar utgangspunkt i den enkeltes ønsker. Dersom en person har et ønske om å jobbe, er det tilstrekkelig. Diagnose eller en arbeidsevnevurdering er ikke hindre for deltakelse. Snarere tvert i mot.

Metoden bygger på en idé om at alle som vil jobbe, kan jobbe, forutsatt at man finner riktig jobb og arbeidsmiljø.

– Motivasjonen er viktig. Vi har ingen fasit på hvem som kan klare å jobbe. Epikriser eller arbeidsevnevurderinger er ikke nødvendigvis fasiten på det, sier Kine Nan Lium.

Tett kontakt med arbeidsgivere

Tett kontakt med arbeidsgivere er en viktig forklaring på de gode resultatene med Individuell jobbstøtte, mener jobbspesialist Malin Bergseth.

– Vi er mye ute hos arbeidsgivere. Vi skal være ute hos seks arbeidsgivere hver uke, forteller hun.

I møtet med arbeidsgiverne handler mye om å bygge gode relasjoner og vinne tillit.

– Når jeg møter arbeidsgivere spør jeg hva de ser etter når de rekrutterer folk inn i ordinære, lønnede jobber. Noen sier kanskje at de ikke trenger noen nå, men da spør jeg om hva de ser etter hvis de skal ansette noen. Jeg har ikke opplevd å bli avvist. Folk liker å snakke om seg selv.

Må overvinne skepsis

Som ledd i evalueringen av Individuell jobbstøtte har forskerne undersøkt arbeidsgiveres holdninger til å inkludere personer med psykiske lidelser.

Undersøkelsen viser at godt over halvparten av arbeidsgiverne er skeptiske til å ansette arbeidssøkere i denne gruppen. Langt færre er skeptiske til å ansette personer med spesifikke, fysiske helseplager.

Det er en utfordring å overbevise skeptiske arbeidsgivere, konstaterer forsker Silje Evensen Reme.

– Det er viktig å selge inn kompetansen og entusiasmen til den enkelte, ikke diagnosen. Arbeidsgiveren må få sjansen til å bli kjent med personen, sier hun.

Samtidig som det er kompetansen og arbeidsviljen som skal selges inn, mener Reme det er en fordel med åpenhet om de psykiske helseplagene.

– Studier viser at effekten er best når man er åpen om diagnosen man har. Da kan man bidra til å knuse myter.

Uklart om videreføring

Pilotprosjektet som Hadeland IPS har deltatt i, er gjennomført i et samarbeid mellom Nav og Helsedirektoratet. Tidsrammen for prosjektet var opprinnelig 2012-2016, men det er bevilget midler til å videreføre prosjektet ut 2017. Hva som skjer etter det, er ikke avklart.

Politikerne har imidlertid merket seg de gode resultatene med denne metoden. Stortinget vedtok i høst en oppfordring til Regjeringen om å styrke Navs tilbud til personer med psykiske lidelser og å videreføre satsingen på Individuell jobbstøtte.

– Det er viktig å videreføre arbeidet og å ha dedikerte enheter som jobber med dette, slik at satsingen ikke blir vannet ut. Jeg håper Helsedirektoratet og Nav ser at det er i begge parters interesse å satse videre på dette, sier Silje Evensen Reme.

Klare framtidsplaner

Daniel Kristoffersen på Gran på Hadeland er klar på at Individuell jobbstøtte har betydd mye for ham. Sammen med jobbspesialist Malin Bergseth har han staket ut kursen framover. I første omgang er det jobb i barnehage det handler om, men han ser lenger enn det.

– Husker du hva du svarte da jeg spurte hva som var drømmejobben? spør jobbspesialisten.

Daniel nikker:

–Jeg sa at jeg hadde tenkt en del på at jeg vil bli fengselsbetjent. Det er noe jeg har veldig lyst på. Da må jeg ta en to-årig utdanning, og jeg vil begynne på den når jeg føler at jeg er klar for det. Jeg er ikke der nå, men det er det som er målet.

(Etter at artikkelen ble skrevet, har Daniel som planlagt prøvejobbet i barnehage. Det gikk over all forventning. – Tilbakemeldingene er veldig positive fra dem han jobbet sammen med. De vil at han skal jobbe der mer, forteller Malin Bergseth på telefon.

Daniel selv er storfornøyd: «Barnehagen går bra, skal fortsette å jobbe med dem videre», skriver han i en e-post til Velferd.)