– Å få brev fra Nav kan være helseskadelig

Fredag 5. mai i år ble livet brått forandret for Sunniva Gylver. På vei hjem på sykkel ble hun overkjørt av en bil og fikk alvorlige skader i hode og ansikt.

Ulykken resulterte i mange ukers sykehusopphold. Den førte også til at den profilerte presten og samfunnsdebattanten fikk nærkontakt med Nav. Hun er takknemlig for det gode norske velferdssystemet, men å motta brev fra Nav har vært en blandet fornøyelse.

I august skrev hun om dette i et innlegg på Facebook, som raskt fikk mange hundre likes. Om brevene fra Nav skrev hun blant annet:

«Men hvorfor må de være på et byråkratisk norsk som er vanskelig å forstå? Hvorfor må det stå så mye om straffen hvis vi unnlater å gi riktige opplysninger og retten til å klage, som om de forventer at det er det vi kommer til å gjøre? Hvorfor ikke starte med en vennlig hilsen, som signaliserer at Nav skjønner at mange av oss som mottar brev fra dem er i en vanskelig situasjon?»

Preget av mistillit

Facebook-innlegget er ikke uttrykk for et ønske om å ta ansatte i Nav, understreker Gylver.

– Jeg kjenner kloke og varme mennesker på ulike steder i Nav-systemet. Men når Nav sender ut brev som er preget av mistillit, gir det et dårlig utgangspunkt for gode møter mellom Nav-veiledere og brukere.

Som prest har Gylver møtt mennesker i livskriser som har ført dem inn i Nav-systemet. De har fortalt at måten Nav kommuniserer på har vært en belastning.

– Folk kan bli syke av å få brev som gjør at de føler seg mistenkeliggjort, eller som de ikke forstår; annet enn som en trussel. Det kan være skadelig for folkehelsa, sier hun.

Skal tilbake i jobb

Vi møter Sunniva Gylver i kantina på Menighetsfakultet i Oslo. Intervjuet blir flere ganger avbrutt av at folk kommer bort for å høre hvordan det går og uttrykke ønske om at hun raskt kommer tilbake i full aktivitet.

Da ulykken inntraff var Gylver i halv stilling som prest i Fagerborg kirke i Oslo og i halv stilling som doktorgradsstipendiat ved Menighetsfakultetet.

Hun plages fortsatt av dobbeltsyn, smerter og nummenhet i ansiktet etter ulykken og skal igjennom en ny operasjon. Planen er å begynne å jobbe litt forsiktig i november, og målet er å være tilbake i full jobb neste sommer.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

«jfr ftrl §§21 – 3 og 21 – 7»

Før trafikkulykken i mai hadde Gylver i en periode vært 20 prosent sykmeldt på grunn av ryggplager. Dermed hadde hun brukt opp en del av sine sykepengerettigheter, og allerede kort tid etter ulykken måtte hun derfor søke om å få arbeidsavklaringspenger.

I den forbindelse fikk hun brev med innkalling til et obligatorisk møte med Nav. I brevet lister Nav opp dokumentasjon de må ha for å behandle saken.

«Vi minner om at man er forpliktet til å bidra til å fremskaffe nødvendig dokumentasjon ved et framsatt krav, jfr ftrl §§21 – 3 og 21 – 7», skriver Nav. (For uinnvidde kan det opplyses at ftrl er en forkortelse for folketrygdloven.)

– Det virker som om juristene har fått en for dominerende rolle i utformingen av brevene Nav sender ut, konstaterer Gylver.

Frist: Januar 2013

I det samme brevet, som er datert 13. juli i år, får den sykmeldte presten en frist for å skaffe opplysningene Nav trenger:

«Dokumentasjonen som mangler må sendes snarest, og senest innen 08. januar 2013.» (Fristen er uthevet av Nav.)

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)

Gylver ler litt oppgitt over at Nav i et personlig brev til henne oppgir en riv ruskende gal tidsfrist.

– Det signaliserer at man ikke er så interessert i mottakeren av brevet, mener hun.

Krav om å være arbeidssøker

I brevet fra Nav får Gylver beskjed om at hun før det obligatoriske møtet må registrere seg som arbeidssøker og skrive inn fullstendig CV på www.nav.no.

Dette kravet kommer til tross for at hun har gjort det klart for Nav at hun ikke er på jobbjakt.

– Jeg er ikke arbeidssøker og har gitt Nav beskjed om det. Jeg har en jobb jeg elsker, og jeg skal tilbake til den, fastslår hun.

Underlig arbeidsevnevurdering

I begynnelsen av august får Gylver et nytt brev. Det inneholder en arbeidsevnevurdering som er foretatt i forbindelse med behandlingen av søknaden om arbeidsavklaringspenger.

I arbeidsevnevurderingen skriver Nav blant annet: «Du anses i utgangspunktet som kvalifisert for å jobbe som prest.»

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Deretter får Gylver en orientering om hva en prest er:

«Prest er tittelen på en person som leder de kirkelige ritualer og handlinger i en kirke», forklarer Nav. Så følger en oppramsing av hva som er vanlige arbeidsoppgaver for en prest, deriblant å «forberede og avholde gudstjenester» og «kirkelige handlinger som vielser, konfirmasjon, dåp og begravelser».

Det er en underlig at man skriver sånt til en som har lang erfaring fra arbeid som prest, mener Gylver.

– Men etter at jeg har jobbet som prest i 22 år, er det jo fint å få beskjed om at Nav mener at jeg i utgangspunktet er kvalifisert for å være prest, sier hun ironisk.

­ Tillit må være utgangspunktet

Den engasjerte presten har forståelse for at Nav i kommunikasjonen med brukerne må ha med informasjon som skal sikre at reglene blir fulgt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Jeg er ikke naiv og vet at det er folk som ønsker å lure systemet. Man må snakke om både plikter og rettigheter. Men Nav må først og fremst snakke til det gode i oss. Viser du at du stoler på folk, kommer du lenger enn hvis du viser at du ikke stoler på folk.

Det handler ikke bare om å skrive et korrekt og forståelig språk, men om en etisk refleksjon omkring hva man kommuniserer i brevene som sendes ut, poengterer Sunniva Gylver.

– Tillit til det enkelte menneskets ønske om og vilje til å bidra må være utgangspunktet. Jeg tror ikke på bærekraften i et system som er basert på mistillit.