Ulikhet og utenforskap truer velferdsstaten

Velferdsstaten sikrer et rimelig liv selv om du ikke kan arbeide, nettopp derfor må mange være i arbeid for at å sikre velferdsstaten, sier Ivar Frønes som skal holde hovedinnlegget på Velferdskonferansen den 24. november.

− Utenforskapet kan bidra til en overbelastning av velferdsstaten, innvandringen faller sammen med mange flere eldre og lavere andel aktive i yrkeslivet. LO har kalt det siste en trussel mot velferdsordningene. Med mange grupper som trenger mer, samtidig som vi har økt innvandring, får vi et press på velferdsstaten. Utenforskapet er ikke bare en økonomisk utfordring, det skaper også sosiale spenninger, forteller Frønes.

− Hva er definisjonen på utenforskap?

− Det var Folkpartiet i Sverige som brakte begrepet utenforskap inn i politikken i 2004. De identifiserte steder der det var høy arbeidsledighet og folk hadde lav utdanning. Vi får oppvekstområder der det i utgangspunktet er økt fare for at barn og unge dropper ut av skolen, begår kriminelle handlinger osv. I Sverige identifiserte politiet i en nasjonal rapport 55 bydeler som var dominert av kriminelle miljøer. Det negative forholdet til storsamfunnet gir seg utslag i skolebranner, bilbranner og angrep på samfunnets representanter, som brann- og ambulansepersonell.

Velferdsstaten er en felles forsikring

Velferdsstaten krever solidaritet for å overleve. De som tilhører middelklassen må se på velferdsordningene som en felles forsikring, og ikke som en utgift der man betaler for andre grupper. En rekke andre forhold skaper også dyptgripende sosial forandring, vi er inne i den fjerde industrielle revolusjon, forteller professoren.

− Hvis mange får en følelse av fremmedhet eller hjemløshet i forhold til fellesskapet, er det et faresignal. i USA sier 53 prosent i en studie at de føler seg som fremmede i eget land. Det er en av grunnene til at Donald Trump vinner denne delen av befolkningen. Det er mange sinte eldre menn i denne gruppen. Vi har ikke noe begrep for dem, sier Frønes, vi er vant til at det er de unge som er sinte.

Dropouts er et nytt fenomen

Grunnen til at vi trenger lavterskeltilbud er at vi bor i et høyterskelsamfunn. Vi lever i en tid med store muligheter, men også med høy risiko for marginalisering, mener han.

− På femti- og sekstitallet hadde vi ikke et problem med at folk droppet ut av skolen, de fleste tok bare grunnskole. Da levde vi i et lavterskelsamfunn, med færre muligheter for utvikling, og lavere risiko for å «droppe ut». De fleste menn var yrkesaktive, de fleste kvinner var husmødre.

Økende ulikhet og sosial segregering

Grunnleggende barnevern er å sørge for at foreldrene er i arbeid. Hvis ikke foreldrene er i arbeid er det større sjanse for at barna ender opp i samme situasjon, forteller professoren.

− Moderne samfunn er preget av økende ulikhet; bak dette ligger økende sosial segregering, sier Frønes og legger til at folk finner seg ektefeller med samme utdanningsnivå og inntektsnivå, nabolag blir mer ulike hverandre, organisasjoner og arbeidsplasser preges av folk i samme posisjon. 

− Ulike utdannings- og kompetansenivåer blant de unge skaper framtidig sosial ulikhet.  Nobelprisvinner i Økonomi, James Heckman, har beregnet at skal man bekjempe framtidig ulikhet, får samfunnet mest igjen for å investere i de yngste barna.

Lærer gjennom jobben

− Hvordan påvirker innvandringen velferdsstaten?

− Flertallet av migrantene som kommer nå er unge menn. De fleste av dem har lav kompetanse eller utdannelse.

− Hva skal vi gjøre med alle disse lav-kompetente unge mennene som kommer, spør Frønes og svarer selv.

− Vi kan ikke late som om de er barn og kjøre dem gjennom barne- og ungdomsskole. Nei, vi må gi dem et krasjkurs i Norsk og få dem ut i jobb. Da kan vi lykkes. Det er gjennom jobben du lærer, ikke bare et yrke, men så mye mer. Du lærer språket, sosiale koder, du lærer om det samfunnet du jobber i. Vi må ta utdanningen tilbake til arbeidslivet.

− Vi har ikke tatt helt inn over oss det som skjer i Sverige. Norge er ikke der i det hele tatt, og jeg ser ingen grunn til at vi skal havne i samme situasjon. Men det er mange ting som kan skape onde sirkler hvis vi ikke gjør de riktige grepene. Arbeid er krumtappen til bedre integrasjon av unge, innvestering i de minste forhindrer framtidig segregering av grupper av barn. 

Sats på kampen mot sosial ulikhet

Frønes mener at vi må bruke våre ressurser på å investere i kamp mot sosial ulikhet. Det betyr at vi må prioritere; vi må investere tungt og strategisk i høy-kvalitets barnehager og skole, og integrasjon i yrkeslivet.

− Husk at i høyterskelsamfunnet krever integrasjon kompetanse. I en slik ramme må allmenne pengeoverføringer erstattes med strategiske tiltak. Det er strategier som også er beskrevet av Brochmann-utvalget.

− For å investere i kamp mot sosial ulikhet, må vi avskaffe ordninger som kontantstøtte og barnetrygd, og se ulike tiltak i forhold til sosial integrasjon og individenes utviklingsmuligheter. Hvis du er gutt, har minst fire søsken, gjør det dårlig på skolen og har foreldre som er utenfor yrkeslivet, er sjansen for at du blir siktet for en kriminell handling innen du har fylt 18 opp mot femti prosent. Du stenges ute fra mulighetene. Vi må investere samfunnets ressurser slik at vi unngår sosial segregering, som er en grunnleggende drivkraft i utviklingen av sosial ulikhet, sier Ivar Frønes.