Uførereformen har ikke fått flere i jobb

1. januar 2015 trådte nye uføreregler i kraft. Navnet på ytelsen ble endret fra uførepensjon til uføretrygd, og flere endringer i regelverket skulle gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd:

• Før måtte den som fikk innvilget uførepensjon, vente ett år før man kunne ta seg lønnet arbeid. Nå er dette venteåret fjernet.
• Før kunne økt arbeidsdeltakelse gjøre at uføregraden ble redusert. Nå kan uføre jobbe så mye de vil uten å miste retten til uføretrygden de har fått innvilget.

Nedgang for kvinner

Tross slike endringer økte ikke uføres yrkesaktivitet etter at reformen ble iverksatt, viser en ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo. Rapporten tar for seg utviklingen i uføres arbeidsdeltakelse det første halvåret etter at de nye reglene trådte i kraft.

– Samlet sett har reformen ikke ført til endringer i sysselsettingen, fortalte Fafo-forsker Roy A. Nielsen da rapporten ble offentliggjort. Nielsen har gjennomført studien sammen med sin Fafo-kollega Magne Bråthen.

«Det første halvåret etter innføringen av uførereformen kan det se ut til at andelen sysselsatte heller er blitt redusert enn at den har økt. Dette virker å være særlig gjeldende blant delvis uføre kvinner», fastslår rapporten.

Forskerne understreker at de bare har sett på de første månedene etter at uførereformen ble satt ut i livet, og at den langsiktige effekten av reformen kan være annerledes.

Kutt i fribeløpet

Reduksjon i fribeløpet man kan tjene uten å få kutt i uføretrygden, kan være en av forklaringene på at arbeidsdeltakelsen ikke økte etter at reformen ble innført.

Før kunne man tjene 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) uten å få trekk i uføreytelsen. Nå er fribeløpet redusert til 0,4 G. Basert på satsene da reformen ble innført, innebar det at fribeløpet ble redusert fra drøyt 88 000 kroner til litt over 35 000 kroner.

For uføre som kan arbeide mye, vil de nye reglene være gunstige, men for uføre som bare har en liten inntekt ved siden av trygden, kan resultatet være negativt, påpeker seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret.

– Reformen skulle gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid med trygd, men for en del er det blitt mindre lønnsomt. Det gjelder for dem som hadde tilpasset seg til inntektsgrensen på 1G, konstaterte Røed da Fafo-rapporten ble lagt fram.

– En halv reform

Det er også et spørsmål om arbeidsgivere står klare til å ta imot uføre som ønsker seg en jobb. Uførereformen er bare en halv reform, mener Røed.

– Man vil stimulere uføre til å jobbe, men den andre siden handler om etterspørselen, om det er noen som vil ta i bruk denne arbeidskraften. Å sørge for at det finnes tilpassede og tilrettelagte jobber er nødvendig for å få økt yrkesdeltakelse.

Begrenset potensial

Helseproblemer blant uføre gjør uansett at potensialet for økt deltakelse i arbeidslivet er begrenset.

Bare sju prosent av de uføre utenfor arbeidslivet ønsket å jobbe, viste Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse i 2014.

Det betyr at drøyt 20 000 av de uføre som sto utenfor arbeidslivet, ønsket seg arbeid. Samtidig var det om lag 220 000 som ikke ønsket seg en jobb, påpeker Fafo-rapporten om uførereformen.