Stor belastning å være varsler

Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i Velferd-2-2015:

Natalia Olsen har jobbet i Nav siden 2007, og ved fylkesadministrasjonen siden 2010. I 2012 ble hun vitne til hvordan to av hennes nærmeste ledere og kolleger ble trakassert av fylkesdirektøren. Som tillitsvalgt fikk hun kjennskap til flere som kunne fortelle om frykt og trakassering fra samme person. I følge Olsen hadde dette i enkelte tilfelle ført til sykmelding, andre hadde sluttet. Olsen sendte varsel gjennom HMS-kanalene (HMS: Helse, miljø og sikkerhet).

– Da begynte trakasseringen av meg også, og jeg ble truet med oppsigelse høsten 2012, forklarer Olsen. Hun sendte varsel til Arbeids- og velferdsdirektoratet, noe også de to lederne som var blitt mobbet hadde gjort.  Trass i flere purringer fra varslerne, skjedde det fint lite, ifølge Olsen. Hun hevder at trakasseringen av henne fortsatte, med utskjellinger og fratagelse av arbeidsoppgaver.

– Jeg trodde ikke det jeg opplevde var sant. Jeg ventet hele tiden at de skulle reagere og undersøke hva som foregikk, men ingenting skjedde. Den eneste responsen fra direktoratet var «vi har mottatt din melding», sier hun.

«Avstemning» om lederstil

Tilslutt ble en arbeidsmiljøundersøkelse gjennomført via eksternt firma. I et prosesskriv fra Regjeringsadvokaten heter det: «Hensikten med arbeidsmiljøkartleggingen var ikke å avdekke trakassering overfor enkeltansatte, men å søke å avdekke om det inntrykket av arbeidsmiljøet skapt gjennom avviksmeldingene var representativt for alle de ansatte ved fylkeskontoret.»

– Jeg mener direktoratet ikke har oppfylt sin undersøkelsesplikt. Trakassering kan ikke avklares med «avstemning» om lederstil. Dessuten fikk direktoratet telefoner og eposter fra flere ansatte som bekreftet trakassering og fryktkultur ved fylkeskontoret.  Ledere som trakasserer kjennetegnes ofte nettopp av en splitt og hersk-atferd, der noen holdes inne i varmen og andre skyves ut i kulden. Da var det kanskje ikke så rart at firmaet Hartmark fant at miljøet var polarisert, sier Olsen.

Søkte omplassering

Oppfølgingsplan ble utarbeidet, en tiltaksplan som fylkesdirektøren selv stod som hovedansvarlig for å gjennomføre. Den som selv var utpekt som arbeidsmiljøproblemet, skulle altså selv ha eierskap til oppfølgingen, undrer Olsen.

Direktoratet ba selv ansatte ved fylkeskontoret til å ta kontakt om arbeidsmiljøet ved kontoret.  Velferd har sett mail fra direktoratet der de bekrefter at det har kommet flere henvendelser.

Etter utallige purringer til direktoratet uten at noe skjedde i saken, koplet Olsen i 2013 inn advokat. Olsen så seg etter hvert nødt til å be om omplassering som følge av den belastningen hun var utsatt for.               

Egen varslerparagraf

I 2007 ble det tatt inn egne varslerparagrafer i Arbeidsmiljøloven. Der heter det blant annet at gjengjeldelser mot arbeidstaker som varsler er forbudt (paragraf 2-5). Direktoratet er stevnet inn for brudd på denne loven.

Velferd er kjent med at Arbeids- og velferdsdirektoratet vedkjenner at det har vært varslinger om fylkesdirektørens lederstil også lenge før Olsen varslet. I Olsen sin sak mener direktoratet imidlertid at det ikke kan påvises at varsling har ført til gjengjeldelse. Der står saken når den kommer opp i Nord-Troms tingrett senere i år.

Direktoratet avsluttet varslingssaken i 2013 under henvisning til at det ikke var skjedd brudd på arbeidsmiljøloven. Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud er den som har hatt saken i direktoratet.

Han sier til Velferd at Nav tar alle varslersaker alvorlig, også denne, men ønsker ikke å kommentere saken ytterligere, fordi Nav ikke ønsker å bidra til forhåndsprosedering.

Fylkesdirektøren i Troms ønsker ikke overfor Velferd å kommentere anklagene som er rettet mot ham.             

Overveldende respons

Etter at Natalia nylig stod fram i avisa Nordlys med sin historie, har responsen vært overveldende.

– Jeg har fått hilsener på sosiale medier, epostmeldinger, telefoner – fra folk som selv har vært utsatt for fylkesdirektørens trakassering, i Nav og på arbeidsplasser han har vært tidligere, og  fra ansatte i  Nav andre steder i landet. De kan bekrefte at det finnes en fryktkultur i Nav. Det er mange som har fått problemer når de har sagt i fra om ting, forteller Olsen.

En av flere Velferd har snakket med, er en Nav-veileder et annet sted i landet, som grep fatt i en sak der en far med dødssykt barn ikke ble innvilget omsorgslønn og endte som 50 prosent sykmeldt. Da veilederen reagerte på vedtaket og ønsket et internt møte om saken, startet ifølge hun selv hersketeknikkene og usynliggjøringen. I dag er hun fratatt all kontakt med brukere. Velferd kjenner til flere historier der Nav-ansatte som prøver å ta opp ting, opplever at de utsettes for trakassering i etterkant.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Angrer ikke

Selv om det har vært tøft å stå i stormen, angrer ikke Natalia på at hun varslet.

– Jeg trodde først det var fylkesdirektøren som var problemet. Det ble etter hvert åpenbart at det er systemet som er problemet, et system som gir rom for trakasserende ledelse, som ikke lytter til innspill fra ansatte om ting som ikke fungerer, som ikke tar varslere på alvor, sier Olsen.

Hun synes det er svært uheldig at Nav, som er underlagt det departementet som har ansvar for varslingsbestemmelsene, ikke selv opptrer profesjonelt med varslersakene i egen etat.

– Dette er det mange som lider under. Det kan jeg ikke bare se på, sier Natalia Olsen.

Flere Nav-kolleger og tillitsvalgte vil vitne i saken. Også ansatte fra fylkesdirektørens tidligere tid som rådmann i Tromsø vil vitne. Olsen krever oppreisning i form av økonomisk erstatning. Olsen har to bachelorgrader og mastergrad og hadde en stilling med langt mer ansvar enn den hun har i dag som omplassert.

Vil ha statsråden i vitneboksen

Olsens advokat, Kari Breirem, har ønsket å stevne inn statsråd Robert Eriksson som vitne i saken. Bakgrunnen er at Eriksson selv har hatt varslersaken på bordet, og konkludert med at direktoratet ikke har brutt arbeidsmiljøloven. Breirem ønsker at Eriksson i retten opplyser om hvilke undersøkelser statsråden har gjort for å komme til den konklusjonen.

Både tingretten og lagmannsretten har sagt at Robert Eriksson slipper å stille i en varslingsrettsak. Nå skal Høyesterett ta stilling til spørsmålet.