– Seniorordninger fungerer

Den siste tiden har det blåst opp til strid om innarbeidete rettigheter for eldre arbeidstakere. Striden dreier seg blant annet om den lovbestemte retten til en ekstra ferieuke når man fyller 60 år, retten til redusert arbeidstid når man fyller 62 og retten til tilrettelagt arbeid på grunn av alder.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og tankesmia Civita har tatt til orde for å skrote slike ordninger.

– Direkte skadelig

En viktig hensikt med seniorordningene er å få eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren. Men NHO-sjef Kristin Skogen Lund har ingen tro på at tiltakene har en slik effekt.

– Det er ingenting som tyder på at en ekstra ferieuke gjør at eldre står lenger i jobb, sa NHO-sjefen i juni.

Retten til en ekstra ferieuke er direkte skadelig, hevder seniorøkonom Steinar Juel i Civita.

«Det bidrar til at stigmatiseringen av seniorer begynner allerede når de runder 60, og bidrar trolig ikke til at folk holder ut lenger i jobben», skriver Juel i notatet «Trenger vi egentlig seniorordninger?», som Civita publiserte i slutten av august.

– Særordningene fungerer

Synspunktene til NHO-sjefen og Civita-økonomen møter motbør i en fersk rapport fra forskningsstiftelsen Fafo.

Fafo-forskerne Jørgen Svalund og Geir Veland har undersøkt effekten av den ekstra ferieuka, retten til redusert arbeidstid og retten til tilrettelegging av arbeidssituasjonen. Deres konklusjon er klar:

«Våre funn gir en klar indikasjon på at særordningene for seniorer fungerer og virker motiverende på eldres motivasjon til å stå lenger i arbeid», fastslår de to forskerne.

Konklusjonen står i rapporten «Aldersgrenser for oppsigelse og særordninger for eldre i arbeidslivet», som ble offentliggjort 1. september.

Fafo-rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant arbeidstakere i alderen 60-70 år og en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg virksomheter med mer enn ti ansatte. I tillegg har forskerne intervjuet nøkkelpersoner i arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner.

Viktig motivasjonsfaktor

Mer enn halvparten av arbeidstakerne oppgir at den ekstra ferieuka har hatt betydning som motivasjonsfaktor for å stå lenger i jobb.

Færre oppgir at redusert arbeidstid og tilrettelegging har hatt slik betydning. Det kan skyldes at færre kjenner til og bruker disse ordningene, påpeker Jørgen Svalund.

– De som har benyttet seg av retten til tilrettelegging eller redusert arbeidstid, sier at dette er viktig, konstaterer han.

To tredeler av dem som har benyttet seg av muligheten til å få redusert arbeidstid, mener ordningen har hatt betydning for motivasjonen til å stå lenger i arbeid. Hele tre av fem som har fått tilrettelagt arbeidssituasjonen på grunn av alder, mener at dette har styrket motivasjonen til å forlenge yrkeskarrieren.

Positive arbeidsgivere

Også mange arbeidsgivere har et positivt syn på effekten av seniorordningene, viser Fafo-rapporten.

Nesten hver fjerde leder er helt eller ganske enig i at den ekstra ferieuka har bidratt til at ansatte har stått lenger i arbeid enn de ellers ville gjort. Mer enn én av tre ledere mener retten til redusert arbeidstid har hatt en slik effekt.

Hele 45 prosent av lederne mener retten til tilrettelagt arbeid har bidratt til at ansatte har forlenget yrkeskarrieren.

Påvirker ikke rekruttering

Et av argumentene mot de lovfestede seniorrettighetene er at de bidrar til at eldre arbeidstakere blir dyrere arbeidskraft enn yngre kolleger. Dermed blir de mindre attraktive på arbeidsmarkedet, hevder NHO-sjef Kristin Skogen Lund og Civita-økonom Steinar Juel.

Heller ikke dette synspunktet får støtte i Fafo-studien.

Bare om lag én av ti ledere mener at de lovbestemte seniorrettighetene samlet sett fører til at virksomhetene er mer restriktive med hensyn til å ansette seniorer.

Ser man isolert på den ekstra feriuka, er det bare sju prosent som mener den påvirker deres rekrutteringspraksis.

Advarer mot forskjeller

Retten til en ekstra ferieuke er mest utsatt hvis kritikerne av seniorordningene får gjennomslag. Men å fjerne denne retten kan føre til skjevheter mellom ulike arbeidstakergrupper, advarer Fafo-forsker Jørgen Svalund.

Da den ekstra ferieuka ble lovfestet for 40 år siden, hadde mange virksomheter allerede innført dette som del av tariffavtaler. Andre, blant annet arbeidstakere i tunge yrker, ville ha den ramme retten.

– Fjerner man den lovfestede retten vil en del trolig likevel få beholde den ekstra ferieuka. Og det er kanskje ikke dem som trenger det mest. Arbeidstakere i bransjer som renhold og varehandel, vil risikere å miste den, sier Svalund.