Nav somlet bort praksisplass

I januar i år gikk en av de ansatte i Norsk Epilepsiforbund ut i et års foreldrepermisjon. Dermed ble det en ledig kontorplass. Generalsekretær Henrik Peersen ville benytte anledningen til å stille med en praksisplass til en person som trengte arbeidserfaring for å komme inn i arbeidslivet.

Epilepsiforbundet tar avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) på alvor og har inngått avtale med Nav om å være IA-bedrift. Det betyr at forbundet har en kontaktperson i Navs arbeidslivssenter i Oslo som skal bistå i bestrebelsene med å utvikle en inkluderende arbeidsplass.

Peersen møtte sin kontaktperson i Nav i januar og fortalte om praksisplassen han kunne tilby. Han ønsket Navs hjelp til å finne en kandidat til plassen.

– Jeg fikk et skjema om det de kalte IA-plass og sendte det inn, men hørte ikke noe fra dem, forteller han.

Mange purringer

Peersen purret etter et par uker og fikk beskjed om at henvendelsen var registrert. Så gikk tiden uten at noe skjedde. Etter to måneder og fem purringer, fikk han følgende svar fra Nav:

«Hvis det haster så fælt for deg med å finne noen, får du bruke andre kanaler.»

– Det var ikke meg det hastet for. Det er de som står utenfor arbeidslivet og ønsker seg en jobb det haster for, kommenterer Peersen tørt.

Utvidet staben

I mai i år ga forbundsstyret i Norsk Epilepsiforbund klarsignal til å utvide administrasjonen med én stilling.

– Hvis vi hadde hatt en person i praksis, kunne vedkommende vært svært aktuell for den jobben. Nå har vi i stedet ansatt en ny medarbeider gjennom vanlige kanaler, forteller Henrik Peersen.

I sommer fikk han en mail fra Nav med følgende beskjed: «Hei, vi tror vi har funnet en kandidat til deg.»

– Da var det for sent. Da hadde jeg ansatt en ordinær arbeidssøker og hadde ikke lenger en ledig praksisplass.

Flere dårlige erfaringer

Dette er ikke første gang Norsk Epilepsiforbund har opplevd sommel og rot fra Navs side. Henrik Peersen bestemte seg derfor for å fortelle om sine dårlige erfaringer gjennom et innlegg i Aftenposten.

«Jeg er en ‘ikke-inkluderende’ arbeidsgiver takket være Nav», skrev han.

Responsen på innlegget vitner om at det ikke er mangel på gode kandidater til praksisplasser.

– Etter at innlegget sto på trykk er jeg blitt kontaktet av fem personer som er registrert hos Nav og som har en spennende bakgrunn. Jeg er også kontaktet av en attføringsbedrift som hadde kandidater, forteller Peersen.

Han rister på hodet av at det tok et halvt år før Nav fant fram til en kandidat.

– Nav mangler bemanningskompetanse. De har jo en pool av jobbsøkere. Når de får tilbud om en praksisplass, burde det egentlig bare ta noen dager å få en person på plass.

Nav legger seg flat

Nav beklager sterkt måten henvendelsen fra Norsk Epilepsiforbund ble håndtert på.

– Vi har gjort feil i denne saken. Jeg legger meg helt flat. Vi fikk henvendelsen i januar og lovet da å framskaffe en kandidat, men stilte først med en kandidat i juli. Det sier seg selv at sånn skal det ikke være, konstaterer leder Truls Ivar Ruud ved Nav Arbeidslivssenter Oslo.

På spørsmål om Navs rutiner for formidling av praksisplasser, påpeker Ruud at det er forskjell på det som kalles IA-plasser og arbeidstreningsplasser (tidligere kalt arbeidspraksis i ordinær virksomhet).

IA-plasser er plasser bedrifter med IA-avtale stiller til disposisjon for personer som er ferdig avklart i Nav og som skal få utprøvd sin arbeids- og funksjonsevne.

Delt ansvar

– Arbeidslivssentrene har ansvar for å skaffe oversikt over bedrifter som tilbyr IA-plasser, og vi skal i denne sammenheng presisere over bedriften at plassen først tas i bruk når behov for avklaring av enkeltbrukere oppstår. Ordinære arbeidstreningsplasser er de lokale Nav-kontorenes ansvar, forklarer Ruud.

– Når Nav Arbeidslivssenter får en henvendelse fra en arbeidsgiver må vi avklare om det er en IA-plass eller en arbeidstreningsplass det er snakk om. For Norsk Epilepsiforbund var nok en vanlig arbeidstreningsplass det som var mest aktuelt.

I så fall skulle det raskt vært opprettet kontakt mellom det lokale Nav-kontoret og Norsk Epilepsiforbund, noe som ikke skjedde.

– Vi ønsker til enhver tid å yte god service til våre IA-virksomheter i Oslo og har nå innskjerpet disse rutinene, slik at dette ikke skal skje igjen, forsikrer Truls Ivar Ruud.

– Ikke enestående

Erfaringene Norsk Epilepsiforbund har med Nav er dessverre ikke enestående, ifølge Inger Lise Blyverket, direktør for forhandlinger og arbeidslivspolitikk i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

– Vi ser at Nav har utfordringer i matching-fasen når en arbeidsgiver stiller en plass til disposisjon. Det samme gjelder Navs oppfølging når personer er i praksis, sier Blyverket.

Virke er skeptisk til Navs ønske om å gjøre mer av den arbeidsrettede oppfølgingen selv, framfor å sette ut jobben til eksterne tiltaksarrangører.

– Erfaringene til Norsk Epilepsiforbund gjør oss ikke tryggere på at det er en god idé. Vi mener de eksterne tiltaksarrangørene har bedre systemer for å følge opp arbeidsgivere enn Nav har. Nav bør heller konsentrere seg om å være en god bestiller av tjenester.

– Viser denne saken at det er svakheter i den interne organiseringen i Nav, f.eks. når det gjelder forholdet mellom arbeidslivssentrene og de lokale Nav-kontorene?

– I Virke er vi tilbakeholdne med å ha sterke meninger om hvordan Nav skal organisere seg, men arbeidsgivere må oppleve at det er én dør inn i Nav. Nav må forstå hvordan arbeidsgivere tenker og yte bedre service, sier Inger Lise Blyverket.