Frykter vanskeligere arbeidsmarked for funksjonshemmede

Høsten 2001 underskrev regjeringen og partene i arbeidslivet den første avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Et av hovedmålene var å få flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid, og det målet har stått fast hver gang IA-avtalen er fornyet.

«I den grad statistikken greier å belyse dette, ser det ikke ut til at målet er oppnådd», fastslår seniorrådgiver Tor Petter Bø i Statistisk sentralbyrå i en artikkel i siste nummer av byråets tidsskrift Samfunnsspeilet.

FFO frykter forverring

Statistisk sentralbyrå har siden 2002 gjennomført årlige intervjuundersøkelser for å kartlegge situasjonen for de funksjonshemmede på arbeidsmarkedet.

Som Velferd fortalte da tallene fra siste undersøkelse forelå, har arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede gått ned fra 46 prosent i 2002 til 43,4 prosent i 2015.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er ikke fornøyd med denne utviklingen og er bekymret for hva som vil skje i tiden framover.

– Funksjonshemmede har stått bak i køen selv i tider med et godt arbeidsmarked. Og da frykter vi at det kan bli enda vanskeligere når arbeidsmarkedet blir trangere, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad.

For dårlig fra Nav

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ser flere grunner til at man ikke har lykkes med å nå IA-avtalens mål om å få flere funksjonshemmede i arbeid. For dårlig oppfølging fra Nav er en del av forklaringen, mener FFOs generalsekretær.

– Mange opplever mangelfull oppfølging fra Nav. Funksjonshemmede kan ha større behov for oppfølging enn funksjonsfriske, de er avhengig av individuelt tilpassede løsninger. Men Nav-veilederne har liten tid til hver enkelt, påpeker hun.

Elvestad mener at Navs samarbeid med arbeidsgivere ikke har vært godt nok.

– Vi hører om bedrifter som gjerne vil ansette funksjonshemmede, men som opplever at de ikke får den støtten de trenger fra Nav.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TRENGER DELTIDSTILLINGER: – For

mange funksjonshemmede er det viktig å

kunne kombinere arbeid og trygd. Derfor er

det viktig med tilgang på deltidsstillinger,

påpeker generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

Foto: FFO

For få deltidsstillinger

Manglende tilgang til deltidsstillinger kan også være med på å forklare den lave arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede, mener Lilly Ann Elvestad.

Statistisk sentralbyrås undersøkelser viser at deltidsarbeid er mer utbredt blant funksjonshemmede enn blant andre nordmenn, men det er ikke alltid lett å finne en passende deltidsstilling.

– For mange funksjonshemmede er det viktig å kunne kombinere arbeid og trygd. Det er mye oppmerksomhet om at flere må jobbe heltid, men for funksjonshemmede er det viktig med tilgang på mindre stillinger, påpeker Elvestad.

Må satse på utdanning

Yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede øker med stigende utdanningsnivå. Det gjelder også for befolkningen for øvrig, men ikke i like stor grad, viser statistikken fra Statistisk sentralbyrå.

Forskjellen i yrkesdeltakelse mellom funksjonshemmede og befolkningen som helhet er derfor minst blant dem med høyere utdanning.

Mens 44 prosent av de funksjonshemmede med utdanning på videregående nivå er i arbeid, gjelder det 64 prosent av dem med høgskole- eller universitetsutdanning på inntil fire år. For funksjonshemmede med utdanning ut over dette er yrkesdeltakelsen på hele 77 prosent.

– Vi ser at funksjonshemmede med høyere utdanning er veldig mye bedre stilt enn andre. Derfor etterlyser vi en sterkere satsing på utdanning, sier FFOs generalsekretær Lilly Ann Elvestad.

Denne artikkelen stod på trykk i Magasinet Velferd 3-2016. Klikk her for digital utgave av Velferd.