Frafallet i skolen

Skremselsbildet stemmer ikke med virkeligheten

Publisert: 14. august 2015 kl 08.24
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Debatten om hvor alvorlig det store frafallet i videregående skole er, er en gjenganger i media. Politikere, Nav, NHO og andre sentrale samfunnsaktører roper høyt om hvor vanskelig det er å komme seg inn på arbeidsmarkedet uten fullført videregående skole.



Og verre skal det visstnok bli. I Nav sin Omverdenanalyse som kom i fjor, hevdes det at man i 2024 vil ha et overskudd av arbeidskraft uten videregående utdanning på 200 000. Bildet ser med det svart ut for de mange frafallselevene.



Men midt opp i den pessimistiske debatten lanseres det forskningsrapporter som forteller om en helt annen virkelighet. En NIFU-rapport (2013) konkluderer med at bedrifter ansetter heller ufaglærte enn lærlinger, ja, det er en myte at man må ha utdanning for å komme inn på arbeidsmarkedet. Hva i all verden skal man tro?

Saken fortsetter under annonsen


Overfladisk debatt



Forsker Håkon Høst ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) forstår at man kan bli forvirret.


Saken fortsetter under annonsen

– Debatten rundt frafall blir lett veldig overfladisk og unyansert. Dersom man ser på mulighetene for arbeid statistisk, er det helt klart at man står sterkere med fullført videregående, og da helst fagbrev. Men det er ikke det samme som at de uten fullført løp ikke får arbeid, det gjør de aller fleste av dem. Arbeidsgiverne må ta det de får, – er det mange ufaglærte i befolkningen, ja, så er det den arbeidskraften de må ta inn. Så lærer man dem opp på arbeidsplassen, forklarer Høst.



Les hele artikkelen i magasinet Velferd 4-2015. Klikk her for elektronisk utgave.