Forskere vil reformere uføresystemet

– Velferdsstaten må tilby arbeid – ikke bare inntekt

Publisert: 23. januar 2014 kl 18.54
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Drøyt 300 000 nordmenn er uføre. Mer enn fire av fem blant disse har hundre prosent uførepensjon. Mange har en betydelig arbeidsevne og burde vært delvis i jobb i stedet for å være passive trygdemottakere, mener Knut Røed og Simen Markussen, seniorforskere ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.



At så mange får hundre prosent uføretrygd gir ikke et riktig bilde av folks reelle arbeidsevne. Det er snarere et uttrykk for de rådende krav i arbeidslivet, som gjør at mange skyves helt ut av arbeidsmarkedet, selv om de kunne vært i stand til å jobbe noe, påpeker de to forskerne i en samtale med Velferd.



– Det har vært en tendens til å tenke at enten klarer vi å kvalifisere folk så de kan delta mer eller mindre fullt i det ordinære arbeidsmarkedet, eller så blir de uføretrygdet, sier Knut Røed.

Saken fortsetter under annonsen


Foreslår radikal omlegging



Sammen med økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo har Røed og Markussen foreslått en radikal omlegging av uføresystemet. De mener en gradert ytelse bør være hovedregelen og at det bare unntaksvis bør innvilges hundre prosent uføretrygd.


Saken fortsetter under annonsen

Økonomene tar til orde for at velferdsstaten i stedet for bare å tilby inntektssikring gjennom trygdeytelser, bør tilby inntekt gjennom eget arbeid. Om nødvendig må velferdsstaten sørge for meningsfulle jobber som tilrettelegges for personer med nedsatt arbeidsevne.



Skiller ytelse fra arbeidstid



Saken fortsetter under annonsen

En gradert ytelse bør ta utgangspunkt i reduserte krav til ytelse, ikke redusert arbeidstid, mener forskerne. Det kan for eksempel bety at en person som er 50 prosent ufør, arbeider full tid, men med redusert arbeidsbelastning. Arbeidsgiver betaler for arbeidet som blir utført, mens Nav dekker resten gjennom en gradert uførepensjon.



– Et viktig element i vårt forslag er at vi bryter forbindelsen mellom arbeidsevnegrad og arbeidstid. Det skal ikke være noen automatikk i at om du har 50 prosent nedsatt arbeidsevne, så er det ensbetydende med at du arbeider 50 prosent i tid. Utgangspunktet bør være at det er kravene og tempoet som reduseres, ikke arbeidstiden, poengterer Knut Røed.



Les hele artikkelen i magasinet Velferd 8-2013. Elektronisk utgave kan kjøpes her.

Saken fortsetter under annonsen