Utdanningskutt undergraver IA-avtalen
Å få flere funksjonshemmede ut i arbeid er ett av tre hovedmål i avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Det har man lykkes dårlig med. Fasiten etter 13 år med IA-avtale er at sysselsettingen blant funksjonshemmede har gått ned, ikke opp.
Da den første IA-avtalen ble undertegnet var 47 prosent av de funksjonshemmede i arbeid. I 2014 var andelen sunket til om lag 43 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.
– IA-avtalen har levd sitt eget liv. Tenkningen bak avtalen har i liten grad preget dem som skal realisere målet om å få flere funksjonshemmede i arbeid. Avtalen har i liten grad fungert som redskap for praktisk politikk, mener forsker Lars Grue ved forskningsinstituttet NOVA.
Kutt i støtte til utdanning
Lars Grue er medforfatter av rapporten «Hjelp eller barrierer?», som tar for seg betingelsene for høyere utdanning og overgang til arbeid for ungdom med nedsatt funksjonsevne. Funnene i rapporten indikerer at politiske reformer har hatt en negativ effekt på målet om å få flere funksjonshemmede i arbeid.
I 2004 strammet myndighetene inn på reglene for støtte til utdanning som ledd i yrkesrettet attføring. Aldersgrensen ble hevet fra 22 til 26 år, og det ble vanskeligere å få støtte til utdanning med lengre varighet enn tre år. Korte, yrkesrettede løp skulle prioriteres. Året før hadde man også innført et tak på støttebeløpet.
I «Hjelp eller barrierer?» analyserer Lars Grue og hans NOVA-kollega Jon Erik Finnvold hvilke konsekvenser regelendringene i 2004 har hatt for unge funksjonshemmede.
«Analysene tyder på at regelendringene kan ha ført til at færre unge med attføringsstøtte gjennomfører høyere utdanning, det vil si utdanning på universitets- eller høyskolenivå, og at færre unge kommer i arbeid», skriver de i rapporten.
– Ulønnsom innstramming
Organisasjonen Unge Funksjonshemmede stiller seg bak funnene i NOVA-rapporten.
– Rapporten viser at innstrammingen i støtten til utdanning er samfunnsøkonomisk ulønnsom og har skapt problemer for ungdom med funksjonsnedsettelser. Resultatet er stikk i strid med IA-avtalen, fastslår generalsekretær Lars Rottem Krangnes.
Rapporten fra NOVA må føre til politiske endringer, mener Unge Funksjonshemmede. Organisasjonen mener aldersgrensen på 26 år må fjernes og at det må gis støtte til utdanning som varer lenger enn tre år.
– Vi tar det for gitt at rapporten blir tatt på alvor av Arbeids- og sosialdepartementet og i ekspertgruppen som nå arbeider med å gjennomgå Nav, sier Lars Rottem Krangnes.
Les hele artikkelen i Velferd 6-2014. Klikk her for elektronisk utgave.