Nav «jenker» på vedtatt jobbstrategi
En fersk Sintef-rapport evaluerer igangsettelsen av jobbstrategien det var tverrpolitisk enighet om i 2012. Rapporten baserer seg blant annet på intervjuer med Nav-veiledere og Nav-ansatte på fylkesnivå, der det er blitt opprettet egne stillinger for å realisere jobbstrategien for å få flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid.
Når Nav-ansatte som jobber med strategien blir spurt om hvilken målgruppe de jobber med, svarer en av dem:
«Det er i hvert fall ikke de du så på ‘Ingen grenser’. Ikke gi meg bilde av person i rullestol, da blir jeg provosert, for de finnes ikke. Det er unge personer som har ADHD, Asperger, mye psykiatri. Det er mange barnevernsbarn som har hatt dårlig oppfølging og omsorgssvikt, som sliter.»
Uttalelsen er representativ for mange av svarene som gis i rapporten. Svært mange av de Nav ansatte sier at de ikke finner de fysisk funksjonshemmede i sine systemer.
Endret målgruppe
Da jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne ble lansert i 2012 ble den markedsført med brosjyrer som viste bilder av fysisk funksjonshemmede i ulike yrker som krever høyere utdanning. Og en viktig målgruppe ble definert som unge med nedsatt funksjonsevne i den sårbare overgangen fra utdanning og til arbeid.
Nå har Nav i praksis omgjort målgruppen til å gjelde unge som har gått ett år eller mer på arbeidsavklaringspenger.
– Nav registrerer ikke funksjonsnedsettelse som egen kategori i systemet sitt. Derfor har de fokusert på unge med nedsatt arbeidsevne i stedet. Disse finner du på arbeidsavklaringspenger og er i stor grad unge med sosiale og psykiske problemer. En stor andel har lav utdanning og liten eller ingen yrkeserfaring, sier Sintef-forsker Karin Dyrstad, som er en av de ansvarlige for rapporten.
Les hele saken i Magasinet Velferd 2-2014.
