Nav dømt for lovstridig praksis – men fortsetter som før
Mandag 12. november 2012 var en god dag for Dagfinn Bergestig. Da satte en dom i Agder lagmannsrett sluttstrek for en langvarig strid mellom uførepensjonisten fra Notodden og Nav. Dommen var enstemmig, og Bergestig vant på alle punkter.
Lagmannsretten slo fast at Nav hadde handlet i strid med loven da de fattet vedtak om å redusere Bergestigs uføregrad. Nav ble dømt til å frafalle kravet om at Bergestig skulle betale tilbake uføretrygd han hadde mottatt. Nav ble også dømt til å betale Bergestigs saksomkostninger.
– Da jeg fikk høre dommen var ikke tårene langt unna. Da var jeg veldig glad, sier Bergestig.
– Byråkratisk hovmod
Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke anket dommen. I et rundskriv hevder imidlertid direktoratet at deler av dommen er feil. «Dommen er derfor ikke retningsgivende for Navs praksis», fastslår rundskrivet.
Beskjeden til de Nav-ansatte er altså at de ikke skal ta hensyn til dommen i Agder lagmannsrett.
– Nav viser et byråkratisk hovmod som er ganske enestående, sier advokat Helge Hjort, som førte saken for Dagfinn Bergestig i lagmannsretten.
Les hele saken i Magasinet Velferd 2-2014
Enkeltdommer endrer ikke Navs praksis
– En enkelt dom fra lagmannsretten vil sjelden føre til praksisendring i Nav, fastslår seksjonssjef Inger Reidun Mikalsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
– Vi leser alle dommer nøye og vurderer om de har noen betydning for vår praksis. Men hvis en enkeltstående dom i lagmannsretten avviker fra det som er langvarig praksis i Nav og Trygderetten, vil den ikke føre til praksisendring i Nav, sier Inger Reidun Mikalsen. Hun er seksjonssjef i Juridisk seksjon i Arbeids- og velferdsdirektoratet, som hvert år behandler en rekke søksmål mot Nav.
Kostbar gratisavis
Et gratis avisabonnement står sentralt i striden mellom Dagfinn Bergestig og Nav. 65-åringen fra Notodden har vært hundre prosent uføretrygdet siden 1999. Etter det har han hatt en liten deltidsjobb i lokalavisa Telen, som vaktmester og altmuligmann.
Er du hundre prosent uføretrygdet sier regelverket at du kan ha en friinntekt opptil 1G – grunnbeløpet i Folketrygden. Tjener du mer, skal uføregraden vurderes på nytt.
Bergestigs lønnsutbetaling lå under grensen. Med jobben i Telen fikk han imidlertid gratis abonnement på avisen. Og når verdien av abonnementet og av en forsikring gjennom jobben ble plusset på inntekten, bikket Dagfinn Bergestig over grensen for friinntekt. I 2007 overskred han grensen med 2 004 kroner. Året etter kom inntekten 897 kroner over grensen.
Feilinformert av Nav
– Jeg var naiv og tenkte at når jeg fikk beskjed om at avisen var gratis, så var den gratis. Jeg skjønte ikke at det var noe som ble regnet som inntekt, forteller Bergestig.
Det forsto heller ikke Bergestigs saksbehandler i Nav.
– Hvert år gikk jeg til Nav for å forsikre meg om at jeg gjorde alt riktig. Jeg hadde med meg lønnslippen der det sto at jeg hadde gratis avis og forsikring. Saksbehandleren forsikret meg om at jeg lå godt under inntektsgrensen. At alt var i orden.
Informasjonsplikt er ikke relevant
Hva slags informasjon saksbehandler har gitt har ingen betydning for revurdering av uføregraden når grensen for friinntekt er overskredet, ifølge Inger Reidun Mikalsen i Nav.
– Navs informasjonsplikt er ikke blant vilkårene i folketrygdlovens paragraf 12-12 om revurdering av uføregrad, sier hun.
Medhold hos Sivilombudsmannen
Sivilombudsmannen har gitt Nav medhold i sin håndtering av denne saken. Ombudsmannens konklusjon bygger imidlertid på sviktende premisser, mener advokat Helge Hjort.
– Sivilombudsmannen viser feilaktig til Navs og Trygderettens faste og konsekvente praksis ved revurdering av uføregrad. I virkeligheten er Navs praksis temmelig ufast og inkonsekvent, selv om noen høyt oppe i Arbeids- og velferdsdirektoratet skulle ønske at det var annerledes. På det enkelte Nav-kontor er det en ganske romslig praksis i en del slike saker, ifølge Hjort.
Les hele saken i Magasinet Velferd 2-2014.
