«Tiggeforbud er ikke veien å gå»

DETTE ER SAKEN: Flere politiske partier i Oslo vil ha helt eller delvis forbud mot tigging i hovedstaden. De hevder at tiggeforbud er nødvendig for å få bukt med organisert kriminalitet og menneskehandel blant romfolk fra Øst-Europa.

– Hvordan ser Kirkens Bymisjon på forslagene om forbud mot tigging, Kari Gran?

– Vi synes ikke det er veien å gå. Dette handler om mennesker i en svært vanskelig livssituasjon, som ikke har andre muligheter til å livnære seg. Det er en utfordring at folk ser seg tvunget til å tigge, men vi må løse det på andre måter enn gjennom forbud.

– Politikerne begrunner sine forslag med at folk som kommer til Norge for å tigge, de fleste romfolk fra Romania, er knyttet til organisert kriminalitet og menneskehandel…

– Vi møter mange romfolk som tigger og har ikke sett noe belegg for at dette dreier seg om utstrakt menneskehandel eller om store kriminelle nettverk som kommer hit for å rane og stjele. Dette er folk som kommer hit på grunn av fattigdom, stigmatisering og manglende livsmuligheter i hjemlandet.

– Du har vært i Romania og besøkt flere bosettinger for romfolk. Hva opplevde du der?

– Jeg så fattigdommen på nært hold. Boforholdene er elendige, og folk overlever ved å sortere søppel og ved å sende noen i familien ut for å tigge. Romfolket diskrimineres, og flere steder er arbeidsledigheten så å si på hundre prosent. Det er sjokkerende at slik ekstrem fattigdom finnes i Europa i dag, og det er forståelig at folk gjør hva de kan for å tjene penger.

– Hvorfor kommer mennesker som tigger til Møtestedet, Kirkens Bymisjons kafé for personer i gatemiljøet i Oslo sentrum?

– De kommer for å varme seg, få stelt seg litt og få seg mat. Noen trenger helsehjelp eller hjelp til å forstå hvordan det norske samfunnet fungerer. Mennesker fra Øst-Europa som tigger, har få rettigheter, så vi kan i liten grad være en bro inn i systemet, slik vi er for andre grupper.

– Hva bør gjøres for denne gruppen?

– Løsningen på deres problemer må først og fremst finnes hjemme i Romania. Men så lenge en del av dem er her, må vi forholde oss til det. Vi ser at det også er et økende antall andre med få rettigheter i det norske velferdssystemet som befinner seg i Oslo. Det dreier seg om folk som er her på turistvisum, folk som av ulike grunner oppholder seg ulovlig her i landet eller arbeidssøkere fra Sør-Europa.

Mange lever under svært vanskelige forhold. Derfor trenger Oslo et sted der folk kan være inne om natta, der man kan få vasket klær, få seg en dusj og mat, og der man kan få veiledning og hjelp til å forstå det norske samfunnet. 

– Vil ikke et slikt tilbud føre til at flere kommer til Norge for å tigge?

– Jeg har møtt den innvendingen, men jeg tror ikke folk vil dra til Norge fordi de har mulighet til å få seg en dusj her. Andre hovedsteder i Europa har slike tilbud, og jeg har aldri hørt at det har ført til at flere tiggere kommer.

Denne artikkelen sto på trykk i Velferd 3/4 - 2012