«Skal man betjene mangfoldet, må man ha en mangfoldig betjening»
DETTE ER SAKEN: Arbeidssøkere med utenlandske navn har 25 prosent mindre sjanse for å bli innkalt til jobbintervju enn søkere med typisk norske navn, selv om kvalifikasjonene er like. Det har forskere dokumentert ved å sende fiktive jobbsøknader på utlyste jobber.
– Er du overrasket over den omfattende diskrimineringen forskere fra Institutt for samfunnsforskning og Fafo har avdekket, Akhenaton Oddvar de Leon?
– Ikke i det hele tatt. Dette bekrefter hva minoritetene i Norge har visst lenge. Mediene har også visst det og skrevet om det. Norske forskere ligger bakpå. I andre land har forskere allerede for mange år siden dokumentert diskriminering gjennom slike forsøk.
– Kan forskernes rapport likevel ha betydning?
– Det er bra at vi nå har fått vitenskapelig dokumentasjon på det vi har visst. Det gir politikerne et redskap for å gjøre noe med problemet. Statsråd Audun Lysbakken har sagt at han vil bruke rapporten for å motvirke diskriminering i arbeidslivet. Det er bra.
– Hvorfor tror du arbeidsgivere ikke innkaller arbeidssøkere med utenlandsk navn til intervju?
– Uvitenhet, fremmedfrykt og fordommer spiller en stor rolle. Arbeidsgivere velger det trygge og velger bort Ali på grunn av navnet, ikke på grunn av hvem han er. De mangler kunnskap, og tvilen kommer ikke minoriteten til gode. Det er en ond sirkel.
– Hva kan gjøres?
– Vi må slutte bare å snakke om holdninger, vi må se på hva folk faktisk gjør. Man kan gjøre noe rasistisk uten å være rasist. Hvis en bedrift ikke ansetter noen kvinner, så spiller det ingen rolle om sjefen sier at han ikke er mannssjåvinist, at han elsker kvinner. Det er hva folk gjør som betyr noe.
– Hvilke konkrete tiltak trengs for å få bukt med denne diskrimineringen?
– Man må lære av kampen for likestilling mellom menn og kvinner. Der har Norge lykkes. Vi må blant annet se på moderat kvotering som et redskap for å bryte den onde sirkelen. Det vil gi arbeidsgivere mulighet til å bli kjent med minoriteter og bryte ned fordommer.
– Har næringslivet et ansvar?
– Det private næringslivet må ta innover seg at befolkningssammensetningen har endret seg, og at mangfold er framtiden. Skal man betjene mangfoldet, må man ha en mangfoldig betjening. De bør lære av bedrifter som Ikea, som har et stort mangfold blant de ansatte. De som ikke sørger for mangfold i bedriften, klarer seg ikke i konkurransen i framtiden. Bedrifter har ikke noe valg hvis de vil overleve.
– Hva gjør OMOD?
– Til sommeren vil vi ha en kampanje der vi skal gå ut på gater og i kjøpesentre og si til folk: «Ser du ikke mangfold i betjeningen, så gjør innkjøpene et annet sted.» I Oslo har en stor andel av befolkningen minoritetsbakgrunn. Vi vil oppfordre både dem og majoriteten til å bruke sin kjøpekraft for å få mer mangfold i arbeidslivet.
