Folk vil ha færre velferdskroner ut av landet
Velferdsytelser bør i større grad enn i dag vris fra kontantutbetalinger til tjenester, mener et klart flertall i den norske befolkningen.
Hele 73 prosent mener enkelte økonomiske ytelser bør gjøres om til velferdstiltak for å redusere innvandreres muligheter til å eksportere disse ytelsene. Det framgår av en spørreundersøkelse Opinion Perduco har gjennomført for Velferd.
Bare 11 prosent er uenige i en slik dreining fra kontantytelser til konkrete velferdstiltak, mens 16 prosent svarer vet ikke.
Utgangspunktet for Velferds spørreundersøkelse er at en rekke norske velferdsordninger, blant annet sykepenger, barnetrygd og kontantstøtte, kan utbetales i andre EØS-land.
På linje med Brochmann-utvalget
Svarene i Velferds undersøkelse viser at det norske folk er på linje med det regjeringsoppnevnte Velferd- og migrasjonsutvalget, også kjent som Brochmann-utvalget. Arbeidsinnvandreres mulighet til å eksportere velferdsytelser var et viktig tema da utvalget for et år siden la fram sin rapport om innvandringens påvirkning på den norske velferdsstaten.
En betydelig økning av eksporten av ulike trygdeytelser til EØS-land kan på sikt bidra til å undergrave legitimiteten til velferdssystemet som helhet, advarte Brochmann-utvalget. En av utvalgets viktigste anbefalinger var å vri velferdsordninger fra kontantytelser til tjenester der det var mulig, siden tjenester i mindre grad kan eksporteres.
Bør tilpasses kostnadsnivået
På grunn av lavere kostnadsnivå i hjemlandet kan mulighetene for å eksportere norske velferdsordninger gjøre at verdien av disse ordningene blir større for innvandrere fra EØS-landene enn for nordmenn. På denne bakgrunn har Velferd spurt om folk mener at slike ordninger, som sykepenger, barnetrygd og kontantstøtte, bør tilpasses det økonomiske lønns- og kostnadsnivået i mottakerens hjemland.
Hele 61 prosent, nesten to tredjedeler av befolkningen, svarer ja på dette spørsmålet. Bare 26 prosent er imot en slik økonomisk justering av velferdsytelsene, mens 13 prosent svarer vet ikke.
Vil ha behovsprøving
Spørreundersøkelsen inneholder også spørsmål om tilgang til velferdsytelser for nordmenn generelt.
Den norske velferdsstaten består dels av offentlige støtteordninger som er like for alle, uansett inntekt. Mange nordmenn ønsker imidlertid å begrense omfanget av slike universelle ordninger.
Hele 47 prosent, nesten halvparten av befolkningen, vil at støtteordninger som barnetrygd og kontantstøtte skal være behovsprøvd, så de bare går til folk som har behov for slik støtte. 44 prosent er imot en slik behovsprøving, mens 9 prosent svarer vet ikke
Ikke dyrere for rike
Velferd har også spurt om folk mener høytlønte i større grad enn i dag bør betale for offentlige velferdsordninger. Svarene viser at befolkningen er splittet i synet på dette spørsmålet.
38 prosent mener at høytlønte skal betale mer for velferden enn andre, mens 48 prosent er motstandere av dette. 15 prosent har ikke gjort seg opp noen mening.
Flere menn enn kvinner mener høytlønte bør betale mer for offentlige velferdsordninger enn andre. Det er også flere menn enn kvinner som mener ordninger som barnetrygd og kontantstøtte bør være behovsprøvd.
