Smilte så hun fikk gangsperre i kjeven

Hun var ingen drømmeklient der hun kom til attføringsbedriften på Voss. Aggressiv. Fiendtlig. Lukket. Et sint beinrangel. Nav hadde krevd at hun skulle begynne på attføring. Selv hadde hun null tro på at det var noe å hente på dette stedet. Hun hadde fått innvilget attføring på grunn av kroniske smerter i armen. Men de som møtte henne, skjønte fort at det var noe mer. Hun hadde det ikke bra.

– Jeg hadde det helt jævlig. Det er den beste beskrivelsen jeg kan gi, sier Ingrid nøkternt.

Det som betydde mest

Nå er Ingrid 28 år og det er ett år siden hun var såkalt ferdig attført, i oktober 2009. Hun er i fast jobb, men veien dit har vært lang: to og et halvt år strevde hun seg gjennom avklaring, arbeid med bistand og kvalifisering i arbeidslivet, før prosessen endte opp i en fast stilling hos Expert, som vanlig ansatt med vanlig lønn. (Se faktarammen: En mulig attføringsløype)

Det er likevel ikke arbeidstreningen som har betydd mest for Ingrid i den tiden hun har fått attføring hos Voss Bedriftservice.

– Vi så raskt at det ikke bare dreide seg om en vond arm. Ingrid hadde så mye å ta tak i, hun var litt verdensmester for å skjule seg, og hun hadde store tannhelseproblemer, sier attføringskonsulent Svanhild Tufteland Tvilde. Hun er den på Bedriftservice som har hatt mest kontakt med Ingrid.

– Vi så at det var dette med tennene som betydde mest for at hun skulle få et godt liv. Hun var syltynn; hun kunne nesten ikke tygge.

– Jeg fikk ikke i meg mat på en skikkelig måte… Jeg kunne ikke ete en brødskive. Var veldig skeptisk til å ete i nærheten av andre. Innbilte meg at de ikke visste... Ville ikke snakke med nye folk. Satt heime. Det var mye jeg hadde lyst til, men turte ikke. Ville ikke at noen skulle vite hvordan jeg hadde det, for jeg trodde ingen kunne gjøre noe med det likevel.

– Jeg gikk 10 år uten å smile. Jeg så helt jævlig ut; men jeg ville ikke snakke om tennene. Hvis noen prøvde, da fløy jeg på dem. Jeg ville klare meg selv; ingen skulle bry seg. Så det har vært en del forandringer, ja, slår Ingrid fast og smiler bredt.

Ville ikke høre på drit

Ingrid jobbet på gatekjøkken ved siden av skolen i seks år, og så på full tid i to år. Hun forteller at hun er født med en syste i armen som gjør den svak. Før hun var 12 år hadde hun brukket armen tre ganger.

– Hva tenkte du om det å skulle begynne på en attføringsbedrift?

– Bli ferdig med det, så slutter de å mase! Men jeg skulle ikke ta imot hjelp… Å sitte hver dag i tre uker og høre på en masse drit… Sånn var jeg. Jeg husker ikke hva de sa. Fulgte ikke så mye med.

– Hva trodde du at Bedriftservice kunne hjelpe deg med?

– Ingenting! Jeg dro dit bare fordi jeg var nødt. Men jeg skifta mening under arbeidstreningen, da jeg ble utplassert. Det var da jeg begynte å skjønne hva de gjør der oppe, sier Ingrid og forteller at hun fikk velge selv hvor hun skulle jobbe. Det måtte være noe innen data, telefon og kamera.

– Svanhild gjorde det på rette måten. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg begynte mer og mer å stole på henne.

Bør være gratis

– Bør tannlegetjenester være gratis?

– Hadde det vært det, da hadde jeg sluppet 10 år med helvete, sier Ingrid. Plutselig kjemper hun med gråten.

– Da hadde jeg vært glad i 10 år i stedet for bare ett år, legger hun til saklig – og smilet er tilbake på plass.

 Tannhelse handler om livskvalitet

– Dårlige tenner handler ikke bare om utseendet, men om alt det sosiale som følger, som problemer med jobb, kjæreste og det å ikke tørre å smile, sier Margrethe Vika, psykolog ved Senter for odontofobi i Bergen.

Undersøkelser viser at cirka 10 prosent av befolkningen lider av tannlegeskrekk, odontofobi, og cirka tre prosent av en ekstrem redsel, som ofte fører til at man unngår å besøke tannlegen. Årsakene til tannlegeskrekk er flere, men mange forteller om skremmende opplevelser hos skoletannlegen eller smertefull tannbehandling.

Senter for odontofobi i Bergen tar imot pasienter fra hele landet, men de har bare kapasitet til å behandle cirka 60 – 70 pasienter i året.

– Vi har bare én dag i uken til behandling av pasienter. I dag har vi 40 personer på venteliste, og pasientlisten er økende, forteller Margrethe Vika, som underviser i odontologisk angst og kognitiv adferdsterapi i forhold til tannbehandling.

– Det er utrolig at dette prioriteres så lavt, når det gjør så mye for den enkeltes liv å bli kvitt en fobi som tannlegeskrekk. Med dårlige tenner blir det jo vanskelig å gå til et jobbintervju.

Finnes hjelp mot fobier

– Mange med dårlige tenner opplever at folk tror at det bare er å ta seg sammen, og at de blir tillagt negative egenskaper: klarer du ikke å ta vare på tennene dine en gang, så klarer du vel ikke å ta vare på noe annet heller.

Margrethe Vika framhever at fobier er et område der psykologer kan vise til svært gode resultater.

– Vi har en metode, kognitiv adferdsterapi, som forskningen viser at virker. Det positive er at vi kan hjelpe; vi kan begynne med å gi dem håp.

Sju råd mot tannlegeskrekk

1. Benytt en tannlege som du føler deg trygg hos. Snakk med tannlegen om angsten din.

2. Avtal behandlingstempo med tannlegen og be om pauser under behandlingen om du har behov for det. Avtal gjerne timer hvor det ikke gjøres aktiv tannbehandling.

3. Avtal et behandlingstidspunkt som passer deg godt og ta med en god venn hvis det gjør deg mer trygg. Og hold avtalen selv om du ikke har lyst den dagen.

4. Benytt deg av øvelser som yoga, pusteøvelser eller liknende og ta gjerne med deg musikk som kan få deg til å slappe av. Enkelte tannleger tilbyr musikk på øretelefoner under behandlingen.

5. Si ifra om det gjør vondt. Husk at du er den eneste som kan merke det.

6. Be om et håndspeil så du kan se hva tannlegen gjør, hvis du ønsker det.

7. Lag deg gode tannpleievaner.

Kilde: Flere tannlegesentres nettsider

Les hele saken i Velferd 6- 2010