Aktuelt-notiser i Velferd nr. 2-2006

Færre på uførepensjon

Forventet pensjonsalder har økt for yrkesaktive 50-åringer. En årsak er en betydelig reduksjon i bruk av uførepensjonering i kommunal sektor.

– Jeg vil ikke avvise tanken om at det er IA-avtalen som nå slår ut, sier Tove Midtsundstad ved forskningsstiftelsen Fafo, til seniorpolitikk.no. Hun la nylig fram en rapport om bruk av tidligpensjon og AFP innen KS sitt tariffområde i perioden 2002-2004.

I rapporten kommer det fram at forventet pensjoneringsalder for en yrkesaktiv 50-åring økte med fem måneder i perioden. I helseforetakene var økningen enda større, åtte og en halv måned.

For forskeren var det en overraskelse at reduksjonen i bruk av uførepensjon var størst i grupper med lav utdanning. Det er i kvinnedominerte yrker som hjelpepleier, barnepleier, hjemmehjelp og renhold, og i mannsyrker som fagarbeidere og transportarbeidere, at nedgangen er størst.

Lager pensjonregister

Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) har opprettet et register over livsforsikringer og pensjoner, noe som skal være særlig til nytte for pårørende som skal ordne opp i økonomien etter avdøde. Fra 1. mars har det vært mulig, etter henvendelse til FNH, å få en gratis oversikt over dette.

«Register over livsforsikring og pensjoner» (ROLP) vil raskt kunne gi opplysninger, heter det i en pressemelding. Registeret har opplysninger fra de forsikringsselskapene som er FNH-medlemmer og ansatte i kommunene, men omfatter ikke pensjonsordninger fra bank, forvaltningsselskap for verdipapirfond eller en ordning som Statens pensjonskasse.

Friskere med sein pensjon

Eldre som fortsetter å jobbe, melder om bedre helse enn de som velger pensjonisttilværelsen. Det viser en fersk analyse foretatt ved Center for Retirement Research ved Boston College i USA, skriver seniorpolitikk.no.

Både fysisk og psykisk rapporterer eldre yrkesaktive om bedre helse enn yrkespassive på samme alder. Utvalget bestod av to grupper i aldersspennet 59-69 år. Den ene var i lønnsarbeid i 2000, den andre ikke. Da gruppene ble intervjuet to år senere, var risikoen for å rapportere om dårlig helse, seks prosent mindre blant lønnsarbeidende enn blant yrkespassive

De yrkesaktive rapporterte også om færre begrensninger i aktiviteter som skal til for å klare seg i dagliglivet som shopping, matlaging og håndtering penger.

Vant sin første seier

Nakkeskadde Marianne Sunde har vunnet første runde. Men selv om det nå skal settes i gang et eget forskningsprosjekt om behandlingen ved Firda Fysikalsk Medisinsk Senter, fortsetter striden.

Nakkeskadde som har fått behandling hos manuell terapeut Bertel Rune Kaale på Sandane, blir nå gjenstand for et eget forskningsprosjekt. Det er ennå ikke avklart hvem – eller hvor mange – som skal delta, men Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) gjør dermed sitt for vitenskaplig å få dokumentert effekten av den suksessrike behandlingen i vestlandsbygda.

Tekno-tregt helsevesen

Nettbaserte helseløsninger kan gi færre reiser og store innsparinger, mener leder i Nasjonalt Senter for telemedisin i Tromsø, Steinar Pedersen.

– Helsevesenet kunne spart flere hundre millioner ved å ta i bruk ny teknologi, sier Pedersen til NRK.

I nord fraktes daglig 1000 pasienter med fly. Dette kunne vært redusert med 10-30 prosent og spart helseregionen for flere hundre millioner kroner i året, hevder han.

Helse Nord er derimot ikke enige i at de kunne brukt mer telemedisinske tjenester.

Direktør Finn Henry Hansen spiller ballen raskt tilbake.

– Det er jo også et spørsmål om tjenester som er utviklet av telemedisinsk senter er tilpasset til helsevesenet, sier Hansen.

Gammel ny garanti

Ti år etter at «ungdomsgarantien» ble lansert første gang, kan den omstridte ordningen igjen vekkes til live. I Soria Moria-erklæringen åpner regjeringen for nye tiltak for å sikre alle under 25 år individuell oppfølging og tilbud om arbeid, utdanning eller opplæring.

– Unge har ofte liten arbeidserfaring, noe som gjør det ekstra uheldig å gå ledig lenge, lyder begrunnelsen fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

På oppdrag fra hans departement har nå fire forskere ved Institutt for samfunnsforskning og Frisch-senteret for samfunnsøkonomisk forskning vurdert erfaringene fra forrige garantirunde.

De konkluderer med at forrige ungdomsgaranti, som ble avsluttet i 1998, bidro til økt deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og økt overgang fra ledighet til jobb for dem som var med i ordningen.

Men forskerne kommer også med en advarsel. «Det å delta på tiltak kan redusere motivasjonen og interessen for å søke på tilgjengelige jobber, og mer generelt: interessen for å være yrkesaktiv».

Det er ikke tatt stilling til når en slik garanti kan bli gjeninnført.

Unge har det verst

Det er unge med lang utdannelse som sliter mest for i det hele tatt å slippe inn på arbeidsmarkedet. Disse arbeidssøkerne blir ofte tvunget til å ta strøjobber med lønn og oppgaver i misforhold til kompetanse, skriver Ukeavisen Ledelse.

At 50-åringene skal ha problemer med å få ny jobb, blir også avvist.

– Det er faktisk de i alderen 40-54 år som har størst mulighet til å få jobb, sier analysedirektør Hans Kure i Aetat Arbeidsdirektorat til avisen. Deres analyser viser at rundt 70 prosent av arbeidssøkere i aldersgruppen 50-54 år er i jobb igjen.

24.000 flere i jobb

Sysselsettingen økte med 24.000 personer i 2005. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse. Det var innenfor finansiell og forretningsmessig tjenesteyting økningen var størst.

Det var 47.000 flere heltidsansatte siste kvartal i fjor enn tilsvarende periode året før. Antallet på deltid gikk ned med 21.000 i samme periode. I tillegg gikk antallet midlertidig ansatte ned med 24.000 personer.

Det er innenfor sektorer som undervisning, helse- og sosialtjenetser, samt hotell og restaurant, at det brukes flest midlertidig ansatte.

25.000 nye stillinger

For å nå målene i regjeringens Soria Moria-erklæring, trengs det 25.000 nye stillinger for lærere, sykepleiere og politifolk, viser beregninger fra fagorganisasjonen UNIO.

UNIO krever at regjeringen legger fram et personellbudsjett som viser hvordan nye lærere og sykepleiere skal rekrutteres, melder NRK.

Regjeringen innrømmer at det må utdannes førskolelærere og sykepleiere i rekordfart for å unngå massive løftebrudd.

UNIO-leder Anders Folkestad mener at det er nødvendig med en plan for å unngå at regjeringen bryter sine løfter.

Mest tvang mot fattige

Bruk av tvang i det psykiske helsevernet henger sammen med fattigdomsproblematikk og bostedsløshet. Mer enn 40 prosent av pasientene innlagt under tvang har ikke egen bolig. I tillegg har disse pasientene jevnt over dårligere økonomi, lavere utdanning og svakere sosial tilknytning enn dem som behandles frivillig.

– Helsetilsynet vil følge opp resultatene. Spørsmålet er om det er ulik forståelse og praktisering av regelverket som ligger til grunn for forskjellene, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn.

Det er også store geografiske og institusjonsvise forskjeller i bruken av tvang. I Asker og Bærum tvangsinnlegges dobbelt så mange i døgninstitusjon som landsgjennomsnittet, og tolv ganger så mange som på Helgeland.

Resultatene framkommer i en rapport utarbeidet av SINTEF Helse på oppdrag fra Statens helsetilsyn. Det er data fra pasienttellingene i 2003/2004 som er analysert, med særlig vekt på pasientkjennetegn.

Krever tiltaksplan

En egen tiltaksplan for systematisk utbygging av tjenestene for personer med psykisk utviklingshemming er nødvendig, mener Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO).

I fjor avdekket Helsetilsynet at kommunene mangler oversikt over og kontroll med bruken av tvang og makt overfor mennesker med psykisk utviklingshemning. Det innebærer økt risiko for tvangsbruk.

– Vi ser behovet for en systematisk satsing fra departementets side for å sikre både tilstrekkelig kompetanse og tilstrekkelig antall helse- og sosialarbeidere nær brukeren, skriver forbundsleder Randi Reese i et åpent brev til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Reese krever videre at løftene i ansvarsreformen fra 1991 for mennesker med psykisk utviklingshemning, om retten til arbeid, en meningsfull fritid og sosial inkludering i samfunnet, må innfris.

Privat hjemmehjelp øker

Markedet for de små, private hjemmehjelpsaktørene øker, opplyser Fafo-forsker Hanne Bogen. Det bekymrer regjeringspartiet SV.

– For tiden er markedet for private hjemmetjenester veldig godt, sier Trude Wester, leder i Private Hjemmetjenesters Landsforbund (PHL), til Aftenposten.

Forsker Hanne Bogen ved Fafo forteller at konkurranseutsetting av omsorgstjenester langt på vei har stoppet opp i Norge. Men hun tror at markedet for de små, private hjemmehjelpsaktørene går en lys fremtid i møte.

– Jeg spår at private hjemmehjelpstjenester vil vokse, sier Bogen til avisen.

Regjeringspartiet SV er ikke begeistret for fremveksten av private omsorgstilbydere.

– Det er bekymringsfullt, mener SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen,

– Grunnleggende velferd for befolkningen bør fordeles mest mulig rettferdig, og ikke være avhengig av tykkelsen på folks lommebok, sier hun.

500 får ny arbeidssjanse

I år vil omlag 500 langtidsledige med innvandrerbakgrunn få tilbud om heldags opplæring, språktrening og arbeidspraksis for å kvalifisere seg til jobb gjennom forsøksordningen «Ny sjanse».

Ordningen fungerer som en arbeidsplass hvor man har møteplikt og skal gjennomføre oppgaver man har blitt enige om. Deltakerne får lønn tilsvarende 2G (ca 121.398 kroner).

Forsøksprosjektene prøver ut kvalifiseringsprogrammer for innvandrere med lang botid i Norge og som er avhengige av sosialhjelp. Programmene følger samme modell som introduksjonsordningen for innvandrere, og skal få flere over fra passive stønader til arbeid eller utdanning.

Integrerings og mangfolddirektoratet (IMDi) har for 2006 innvilget 18,4 millioner kroner i økonomisk støtte til 23 prosjekter i 9 kommuner og 14 bydeler i Oslo.

For langsom bosetting

Nåværende ordninger har ikke ført til at bosettingen av flyktninger skjer raskt nok, heter det i en evaluering fra Statskonsult. De kommer nå med flere konkrete forslag til forbedringer, deriblant at fylkesmennene bør trekkes mer med i bosettingsprosessen

Ordningen med bosetting av flyktninger ble innført i 2002. Utgangspunktet for evalueringen har vært at forslag til forbedringer skal ta utgangspunkt i hovedtrekkene i dagens ordning, og at ordningen skal basere seg på frivillighet fra kommunenes side.

Statskonsult har også funnet en del positive utviklingstrekk i kommunene, blant annet at arbeid med flyktninger og bosetting mange steder er normalisert, ved at det ses som en løpende oppgave som er integrert i budsjettprosessen og i kommunenes planverk.

Forslagene blir nå nærmere vurdert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med det nye Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og KS.

Flere anmeldt for trygdemisbruk

I fjor gikk Rikstrygdeverket (RTV) til 20 prosent flere anmeldelser enn året før. Trygdeetaten anmeldte 366 personer for bedrageri av 70 millioner kroner, noe som er et 50 prosent større beløp enn i 2004.

– Dette er alvorlige brudd på tillitsforholdet mellom trygdeetaten og mottaker av stønad, og et angrep på en av de viktigste velferdsordningene i vårt samfunn, sier trygdedirektør Nanna Stender.

Siden Rikstrygdeverket styrket arbeidet med trygdemisbruk i 2001, er 1480 personer anmeldt for trygdemisbruk av til sammen cirka 210 millioner kroner. Størst økning er knyttet til sykepenger og uførepensjon, og utgjør nå cirka 55 prosent av alle anmeldelser.

Fellestrekk for de anmeldte personene er at de er erklært 100 prosent arbeidsuføre samtidig som de er i inntektsgivende arbeid, som regel svart arbeid.

Syse leder nyordning

Jusprofessor Aslak Syse skal lede det offentliges apparat for bekjempelse av diskriminering og styrking av likestilling.

Som sjef for Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal han – sammen med et eget ombud – håndtere lovverkene mot forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, alder eller funksjonshemming.

Nemnda behandler klager over ombudets uttalelser og saker som ombudet legger fram for nemnda. Avgjørelsene vil være bindende for partene. Nemnda har også myndighet til å ilegge tvangsmulkt inntil den diskriminerende handlingen stanser.

Uønsket lærer-ordfører

Freis lærerutdannede ordfører bør ikke være med i den kommunale ledergruppa etter sammenslåingen med Kristiansund, synes økonomisjef. Sosionomer og vernepleiere er også uønskede yrkesgrupper for tallknuseren.

Det var i en e-post til medlemmer i ulike komiteer og utvalg for ansatte, politikere og tillitsvalgte i forbindelse med sammenslåingen av Frei og Kristiansund, at økonomsjef Kjell Rasmussen kom med sitt uvanlige «håp» om å slippe sosionomer, vernepleiere og lærere i ledergruppen.

Frei-ordfører Maritta Ohrstrand (SP) vet ikke om hun skal ta advarselen fra Kristiansunds økonomisjef personlig, men overfor Tidens Krav vil den lærerutdannede politikeren ikke utelukke det.

– Det var upassende at en offentlig ansatt, og som skriver under som økonomisjef, henger ut enkelte yrkesgrupper, fastslår Ohrstrand overfor lokalavisa.