Vil ekspandere med to skoler

Han forklarer at helt siden Reform 94 ble innført i den norske skolen har politikere i alle regjeringer slitt med å finne hvordan man kan forebygge at noen elever ikke fullfører videregående opplæring, og enda mer hvordan man kan hanke inn igjen de som allerede har falt ut.

Reform 94 var en reform i det norske skolesystemet som ble satt i verk fra skoleåret 1994/1995. Reformen bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskole våren 1994 eller senere, hadde rett til videregående opplæring i tre år.

• LES OGSÅ | Skolen for de som faller utenfor: – Jeg har overgått meg selv her

– Skolefolk og politikere har dessverre ikke funnet noe godt grep for å forebygge og håndtere ungdom som ikke makter å fullføre videregående opplæring, men vi ser at konseptet på Krokeide vgs og Feiring vgs faktisk fungerer godt. Konseptet fungerer ikke for alle, men for de elevene som har hatt størst utfordringer med lærevansker, mobbehistorier og ulike psykiske utfordringer fungerer det veldig godt. Elevene får trygge rammer og ekstra ressurser og tid til å gjøre skolearbeid i sitt tempo, sier han.

Stiftelsen opplevde at flere personer søkte seg til Krokeide enn det skolen hadde kapasitet til å ta imot. Samtidig var det få søkere fra Sør- og Østlandet, derfor anså vi det viktig å utvide tilbudet med en skole på Østlandet. Etter at Feiring vgs åpnet høsten 2020, er pågangen stor, og det er allerede oversøkning til neste skoleår

De neste fire til fem årene vurderer stiftelsen derfor å etablere 2-3 flere skoler fordelt på Nord-Norge, Trøndelag og mest sannsynlig Sør-Østlandet. Målet er å kunne gi et tilbud til mellom 800-1000 elever som i dag ikke har noe adekvat tilbud for å kunne fullføre videregående opplæring.

– Hvis ikke vi tar dem inn på skoler, blir de gående hjemme hos familiene sine. Det er ikke bra for hverken samfunnet eller dem selv, sier Solvang.

20 millioner kroner

Tar man utgangspunkt i livet til en ungdom på 20 år og tenker har40 år fram i tid, men at vedkommende får en diagnose, havner på Nav og ikke mulighet for å bidra med skatt til samfunnet, men heller mottar støtte og behandling resten av livet, vil dette koste samfunnet 20 millioner kroner i tillegg til de menneskelige smertene ved å stå utenfor

– Elevene som kommer til oss er enkeltmennesker, men alle har de en familie, søsken, foreldre, besteforeldre. Hele familien har vært preget av at ungdommen ikke har kommet seg videre. Mange har mye bekymringer, frykt, frustrasjon og tristhet som ofte preger disse familiene, sier Solvang. Det forstår jeg veldig godt, for dersom en i familien sliter med noe vil jo selvsagt det prege oss alle.

Det er viktig for samfunnet at disse menneskene blir bidrags­ytere i stedet for at de blir bidrags­mottakere»

Noen har karakterisert Krokeide vgs og Feiring vgs som "et sikkerhetsnett" for elever som faller ut av videregående opplæring. Mange av elevene har forsøkt to til tre ganger å fullføre, uten å lykkes. Enkelte av dem har vært i ferd med å gi opp rett før de blir oppfordret til å gi skole et siste forsøk, og kommer til oss

– Mange foresatte klarer å få motivert ungdommene sine til å søke, men enkelte av ungdommene orker ikke mer. Det er trist. De har prøvd og mislykkes flere ganger. I løpet av skoleåret opplever vi at elevene får fram det beste i seg selv. De opplever mestringsfølelse, ser at de er flinke til noe og har et godt hode.

Han forteller at hvis elevene ikke hadde kommet til oss, hadde det vært trist for dem personlig å ikke returnere til samfunnet igjen, men det hadde også vært et stort tap og nederlag for samfunnet at vi ikke klarer å tilrettelegge for at disse menneskene skal ha verdige, gode liv. Det norske samfunnet trenger virkelig hver og en av disse flotte jentene og gutter!

– Det er viktig for samfunnet at disse menneskene blir bidragsytere i stedet for at de blir bidragsmottakere, sier han.