MANGE FAKTORER: Stigende utdanningsnivå blant befolkningen, økningen i forventet levealder og bedre helse bidrar til at flere står lenger i arbeidslivet. Fagsjef Roger Moen ved Senter for seniorpolitikk mener IA-avtalen også skal ha noe av æren.
Auremar/Dreamstime
– Feil at økt avgangsalder bare skyldes pensjonsreformen
Å få folk til å stå lenger i jobb er et av tre delmål i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Og det er det eneste av de tre målene i IA-avtalen som er nådd. En vanlig oppfatning er imidlertid at den økte avgangsalderen skyldes pensjonsreformen og ikke IA-avtalen.
Det stemmer ikke, mener fagsjef Roger Moen ved Senter for seniorpolitikk (SSP).
«Pensjonsreformen kan ikke alene ta æren for den positive utviklingen. Økningen i yrkesaktiviteten etter fylte 50 år startet lenge før pensjonsreformen trådte i kraft, faktisk er over halvparten av økningen i hele IA-perioden fra før pensjonsreformen ble iverksatt i 2011», skriver han i et notat om IA-avtalens mål om økt avgangsalder.
Moen mener det er en «gedigen misforståelse» at pensjonsreformen fra 2011 er den eneste grunnen til at man har lykkes med å få folk til å stå lenger i arbeidslivet.
Viktig å trekke frem suksesshistorier
Velferd har tidligere skrevet om store kunnskapshull om effektene av IA-avtalen, som er påpekt i en statusrapport for IA-arbeidet.
Det er først og fremst pensjonsreformen som har gjort at IA-avtalens mål om å få seniorer til å stå lenger i jobb er nådd, ifølge rapporten. Den konkluderer med at man vet lite om effektene av andre IA-tiltak rettet mot eldre.
Rapporten er utarbeidet av faggruppen for IA-arbeidet, som består av representanter for partene i arbeidslivet, Arbeids- og sosialdepartementet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Statistisk sentralbyrå, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeidstilsynet og Finansdepartementet.
Mye godt arbeid
MANGE JOBBER BRA: Det er mange bedrifter som har laget gode planer og strategier for å beholde og videreutvikle seniorene sine, sier fagsjef Roger Moen i Senter for seniorpolitikk.
Det gjøres mye godt arbeid som ikke fanges opp av statusrapporten for IA-arbeidet, mener Roger Moen.
– Faggruppen ser på makrotall og gjør nasjonale evalueringer. Vi i Senter for seniorpolitikk har kontakt med fagnettverk og rådgivere som arbeider på feltet. Vi får høre historier om enkeltbedrifter og om hvordan de har jobbet. Det er mange bedrifter som har laget gode planer og strategier for å beholde og videreutvikle seniorene sine, sier Moen til Velferd.
IA-avtalen er med på å forme holdninger og oppfatninger slik at folk begynner å tenke annerledes om det å være senior i arbeidslivet.
– Det er viktig å se på mikro-nivået og følge enkeltvirksomheter og prøve å bli kjent med det kvalitative arbeidet.
Moen understreker også at den positive utviklingen startet lenge før pensjonsreformen. Han påpeker at det har vært en jevn økning siden IA-avtalens opprinnelse i 2001. I løpet av hele IA-perioden har yrkesdeltakelsen for personer over 50 år steget med 2,3 årsverk.
Ønske om å stå lenger i arbeidslivet
Trender som et stigende utdanningsnivå blant befolkningen, økningen i forventet levealder og bedre helse er faktorer som gjør at flere står lenger i arbeidslivet.
Den yrkesaktive delen av befolkningen har i perioden mellom 2003 og 2017 økt sin ønskede avgangsalder fra 61 til 66 år, viser Norsk seniorpolitisk barometer, som er Senter for seniorpolitikks årlige undersøkelse av holdninger til seniorpolitiske spørsmål.
– IA-avtalen har ført til at eldre arbeidstakere har kommet på agendaen i mange virksomheter gjennom kurs, oppdatert kunnskap og kompetanseøkning. Dette er med på å forme holdninger og oppfatninger slik at folk begynner å tenke annerledes om det å være senior i arbeidslivet, sier Moen.
Moen ønsker ikke å undergrave pensjonsreformens gode resultater, men mener at de gode resultatene knyttet til IA-avtalen har fått for liten oppmerksomhet.
Vanskelig å dokumentere IA-effekt
USIKKER EFFEKT: – Mange bedrifter som ikke er tilknyttet IA-avtalen, har også har gjort det bra på statistikker når det gjelder å øke avgangsalderen, påpeker forsker Axel West Pedersen. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)
Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning har forsket mye på pensjonssystemet. Han mener i motsetning til Moen at det er vanskelig å si om IA-avtalen har hatt noen avgjørende effekt når det gjelder å få folk til å stå lenger i arbeidslivet.
– Man kan ikke utelukke at IA-avtalen har hatt en effekt, men jeg har ikke sett noen overbevisende forskning som konkluderer dette med sikkerhet, sier Pedersen.
– Mange bedrifter som ikke er tilknyttet IA-avtalen har også har gjort det bra på statistikker når det gjelder å øke avgangsalderen. Det er all grunn til å tro at det kan være mye å hente på å jobbe med kompetanseutvikling og holdninger i arbeidslivet, men det er vanskelig å trekke en konklusjon som tilsier at IA-avtalen har virket, mener Pedersen.
Man må styrke kompetansen i Nav og sørge for enda mer kompetanse ut i IA-virksomhetene.
Trenger bedre avtale
Selv om Roger Moen i Senter for seniorpolitikk mener IA-avtalen har hatt en effekt, er han likevel ikke i tvil om at en eventuell ny avtale må være bedre enn den nåværende.
– Det er tverrpolitisk enighet om at vi må jobbe lenger for å økonomisk sikre fremtidige velferdsordninger. Vi kan ikke bare støtte oss på ytre faktorer som at vi kommer til å leve lenger, vi må ha mer fokus på hva som kan gjøres på den enkelte arbeidsplass, sier Moen.
Det må derfor satses mer på å sikre et godt arbeidsmiljø, bedre kompetanse og muligheter for livslang læring gjennom flere IA-rådgivere ved arbeidslivssentrene i Nav, mener han.
– Jeg håper at hvis man går videre med en ny avtale så må man ha litt mer forpliktelse, man må styrke kompetansen i Nav og sørge for enda mer kompetanse ut i IA-virksomhetene slik at de kan gjøre en bedre jobb, fortsetter han.
Mangler virkemidler
Moen mener det er et problem at i motsetning til IA-avtalens delmål en og to, har ikke delmål tre noen forpliktelser eller øvrige virkemidler.
– Det er ingen forpliktelser i delmål tre. Delmål en har flere økonomiske virkemidler, delmål to har en egen strategi, delmål tre har ingenting. Vi må synliggjøre hva som skal være innsatsen. Vi må inkludere flere virkemidler i avtalen som kan vise at dette er riktig, ikke bare overlate det til samfunnsansvaret, sier Moen.
Delmål tre av IA-avtalen er å sikre at yrkesaktiviteten etter fylte 50 år forlenges med 12 måneder, det eneste av de tre delmålene som er nådd. Delmål én, som innebærer å få ned sykefraværet til et nasjonalt nivå på 5,6 prosent er ikke nådd. Det er heller ikke delmål to, som sikter mot å hindre frafall og øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne.
