Tapernes nye stemme

Publisert: 13. januar 2015 kl 09.12
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Vi møtes i bibliotekbaren på Bristol og ender opp på akkurat samme plass der vi tidligere har intervjuet forgjengeren Ola Ødegaard. Tapernes Konge.



Mannen som hadde en oppvekst du kan gråte blod av, preget av omsorgssvikt, fattigdom, overgrep og feilplassering på skole for evneveike. Mannen som reiste seg, mot alle odds, og brukte resten av sitt liv til å slåss for dem med tapt barndom og tapt skolegang. Stiftelsen Rettferd for taperne er Ødegaards livsverk. Nå skal han som er halvparten så gammel overta som generalsekretær.



– DET ER EN UTFORDRING å ta over etter Ola. Han er en institusjon og har gjort en uvurderlig innsats. Jeg kan ikke, og skal ikke bli noen ny Ola Ødegaard, sier Slaathaug med trykk på hver stavelse.

Saken fortsetter under annonsen


Noe av foreningens legitimitet var bygget på Ola Ødeaards egen livserfaring. Slaathaug har en helt vanlig oppvekst i en vanlig middelklasse-familie. Moren jobbet på sentralbord, faren var lærer, så rektor og forsikringsmann. I dag er begge uføretrygdet.



– Jeg vet noe om hvordan det er å gå fra arbeidsfør til ufør, hvordan det forandrer livet ditt. Og jeg har sett mennesker nær meg gå til grunne, sier han uten å ville utdype.


Saken fortsetter under annonsen

AV DE TJUE søkerne til stillingen var Slaathaug tidlig en favoritt. Men det var ingen selvfølge at han søkte stillingen. Godt plassert som han var i Riga, Latvia, på sjuende året. I stilling som prosjektleder og daglig leder av rekrutteringskontoret til Amedia Distribusjon AS. Med norsk lønn og verv som styremedlem i det norske handelskammeret.



– Jeg dro til Riga med to bagger, den ene fylt med to dyner og den andre med stekepanne. Sa til meg selv at jeg skulle bli der ett år og ikke involvere meg med lokalbefolkningen. Jeg ble der i sju år og giftet meg med en latvisk kvinne, smiler Slaathaug.



Saken fortsetter under annonsen

Hva i all verden får en 35-åring med en frodig og allsidig karriere til å søke en slik stilling?



– Det er avgjørende at såkalt ressurssterke personer er med å gi en stemme til dem som ikke alltid når fram selv, sier han nøkternt.



Les hele intervjuet i magasinet Velferd 8-2014. Klikk her for elektronisk utgave.

Saken fortsetter under annonsen